oppdretter av pomeranian i norge

Koda: orange pomeranian hanne fra Bella Klein´s Pomeranian

Posted on Updated on

Her er en bilde samling av Koda, som vi har fått av hans mamma synøve 🙂

orange pomeranian fra Bella Klein´s Pomeranian
orange pomeranian fra Bella Klein´s Pomeranian

Oppdretter av pomeranian siden 

http://www.bellaklein.no

Hvor lenge kan hunden være alene?

Posted on Updated on

I Sverige kan man straffes hvis man lar hunden sin være hjemme alene i mer enn seks timer. Norske eksperter synes man godt kan la den firbente vente hjemme en hel arbeidsdag.

Ida Korneliussen
frilansjournalistTirsdag 08. november 2011
kl. 05:00

Cocker spanielen Mir (5) får noen ganger være med forsker Kristin Wear Prestrud på jobb. Her er de avbildet med NVH-jurist Marit Nesje (høyre). (Foto: Ida Korneliussen)

Du låser deg inn etter en lang dag på jobb og ser inn i øynene på en logrende liten urokråke som har hatt sitt eget prosjekt med å tygge i stykker flest mulig DVD’er mens du var borte. Det er forståelig om det ulmer en småsint følelse i deg akkurat da, men kan vi egentlig forvente at pelskompisene våre skal klare seg fint en hel arbeidsdag alene?Vi forholder oss ganske ulikt til hunder og alenetid her i Norge sammenlignet med nabolandet vårt.

I Sverige ble det i 2008 utarbeidet nye råd som tillegg til svensk lov om hundehold. Der står det blandt annet at hunder skal luftes minst hver sjette time på dagtid. Det står også at hunder ikke skal holdes i bur, unntatt ved spesielle situasjoner, som når de skal være med på biltur.

Norske eksperter som forskning.no har snakket med, synes ikke det er problematisk å ha hunder alene hjemme en hel arbeidsdag.

Ønsket strammere regler

Christina Lindgren er veterinærinspektør ved det svenske jordbruksverket, og er en av dem som har jobbet frem disse rådene, eller følgeforskriftene til loven.

– Grensen på seks timer er et allment råd som vi har hatt lenge. Da vi utarbeidet disse nye følgeforskriftene til Djurskyddslagen skulle jeg gjerne ha satt ned grensen til fire timer. Hunder er jo flokkdyr, og er ikke laget for å være alene i lengre perioder, sier Lindgren til forskning.no.

Grunnen til at de likevel satte grensen til seks timer, var at de ikke fant noen forskning på dette feltet som kunne støtte et slikt forslag, forteller hun.

Lindgren bekrefter at man kan bli straffet i Sverige hvis man går ifra hunden sin i mer enn seks timer.

– Har man gått ifra hunden sin lenger enn dette, og hunden ikke har det bra med å være alene så lenge, da kan man straffes etter denne forskriften, sier Lindgren til forskning.no.

Lindgren kjenner ikke til at noen så langt har blitt straffet for å ha hunden sin for lenge alene, men forteller om en hundeeier som fikk et forelegg på 2000 svenske kroner for å ha hatt hunden sin i bur.

Forumdiskusjoner

Mangelen på forskning på hvordan det påvirker hunder å være alene, fører til mange ulike meninger i hundemiljøene, og gir grobunn for forumdiskusjoner på nettet.

I både svenske og norske nettfora finner man folk som mener det er dyreplageri å ikke lufte hunden i løpet av arbeidsdagen. En teori som går igjen er at hunden blir stresset og vil ta skade av det over tid. Mange tror det er en psykisk belastning å være alene når naturen har laget hunder til å fungere i flokkmiljø.

Det er også mange som skriver i forumene at hunden deres har det helt fint med å være alene, og at de ikke har dårlig samvittighet for å la den være alene hele arbeidsdagen.

Hviler når de er alene

Forskning.no har tidligere skrevet om en norsk studie som viste at hunder stort sett hviler når de er alene hjemme.

Det har også blitt foretatt en tilsvarende studie av hunder som hadde selskap av minst en annen hund.

Her holdt hundene seg stort sett i nærheten av hverandre mens eieren var borte, men også disse hvilte mesteparten av tiden.

En svensk studie går litt videre, og forskerne har sett på hvordan hundene reagerer når eieren kommer hjem.

Ikke alle hunder er like veloppdragne som denne. (Foto: iStockphoto)

På grunn av regelverket i Sverige valgte forskerne å ikke ha hundene alene lenger enn fire timer.

Disse hundene hvilte seg også gjennom hele alenetiden.

– Hunder er flokkdyr. Forklaringen til passiviteten er antakelig at de ikke har noen å signalisere til, sier en av forskerne bak studien, Therese Rehn, til den svenske avisen Dagens Nyheter.

Det mest interessante kom når eierne låste seg inn igjen. Intensiteten i hundenes hilsing ved eiernes hjemkomst steg proporsjonalt med hvor lenge eierne hadde vært borte. Myten om at hunder ikke har tidsfølelse er dermed avkreftet.

– De slikket seg rundt munnen, gjespet og strakk seg. De ristet også på kroppen, noe som man kan tolke som at de rister av seg det ubehaget de har følt med å være alene, sier Rehn.

Alle de 12 hundene i studien ble filmet tre ganger, og var alene i en halvtime, to timer og fire timer. Endringen i mottakelsen eierne fikk var mest synlig i hoppet fra en halvtime til to timer.

Hundene i alle de tre nevnte studiene var hunder som ikke hadde vist problemadferd tidligere når de var hjemme alene.

Valper kun en time alene

Kristin Wear Prestrud er veterinærkonsulent og forsker ved Norsk Kennel Klubb (NKK). Hun har blant annet forsket på adferd hos hunder og vært med på å utarbeide NKK sine etiske retningslinjer for hold av hund. Hun er også tilknyttet Norges Veterinærhøgskole (NVH).

Prestrud mener den svenske studien av gjensynsglede ikke nødvendigvis kan kobles opp mot alenetid.

– Hunden min er jo fryktelig glad for å se meg hvis jeg har vært borte en stund, også når hun har vært passet på av noen andre, sier hun.

Det svenske regelverket er aller strengest på alenetid for valper. Det spesifiseres at valper under fire måneder ikke bør være alene mer enn en time av gangen.

Det er vanlig at valper kommer til sine nye hjem ved åtte ukers alder. Man må enten ta seg fri fra jobben i to måneder, eller ha med seg hunden, hvis man skal overholde reglene.

Adferdsforskeren syns at denne regelen har noe for seg.

– Det er jo en selvfølge at man ikke etterlater en så ung hund alene, de er flokkdyr og må læres opp gradvis til å være alene, sier hun.

– Tror ikke de lider hjemme

Rigide regler for alenetid for voksne hunder ønsker hun seg imidlertid ikke til Norge. Hun har selv tre hunder som ofte er alene mens hun er på jobb.

– Jeg tror ikke hunder lider hjemme når de er vant til det, og lært opp på riktig måte, og synes ikke det er noe galt i at hunder er alene en arbeidsdag, sier hun.

Forskeren syns det er viktigere hva man gjør sammen med hunden etter jobben, at hunder får trent og brukt hodet sitt hver dag.

Hun mener også at det er viktig å ta hensyn til individet.

– Noen hunder har separasjonsangst, og bør kanskje ikke etterlates alene i det hele tatt, mens andre hunder klarer seg fint alene. Det er jo ikke slik at alle hunder må ut hver sjette time, sier hun.

Å utarbeide gode råd til hundeeiere har mer for seg enn å lage noe regelverk, tror Wear Prestrud.

– De som ikke er mottakelige for råd, vil kanskje ikke følge en lovforskrift heller.

– Konsekvensen av et så strengt reglement for hundehold, fører jo til at vanlige folk med alle gode intensjoner for hunden sin ikke kunne hatt hund, fortsetter hun.

Hun har tanker om hvorfor det mangler forskning på dette feltet.

– Det finnes mye forskning på separasjonsangst, men lite på alenetid hos normaltfungerende hunder. Forskerne har ofte fokus på behandling av problemadferd, forteller hun.

Nja til hundebarnehage

Reglementet i Sverige har gitt et stort marked for hundebarnehager og hundeluftingstjenester.

– Dette kan være et fint alternativ på dagtid for hunder med separasjonsangst, eller hvis eieren ikke har nok tid til å aktivisere hunden sin etter arbeidstid, mener Prestrud.

Hun presiserer at nytten av dette er helt avhengig av at hunden trives med de andre hundene den møter i barnehagen eller luftes sammen med, ellers kan det bare skape unødvendig stress.

En felle

Marit Nesje er veterinær og jurist ved Norges veterinærhøgskole. Hun er også skeptisk til å fastsette alenetid i regelverket.

– En felle med slike bestemmelser, er at det kan lede folk til å tro at det å slippe hunden ut hver sjette time er bedre enn å aktivisere hunden med søk og skogtur etter en arbeidsdag alene, sier hun.

Nesje har selv en hund, Springer spanielen Dennis på syv år. Dennis er hjemme mens hun er på jobb.

– I Norge er det ikke noen konkrete regler for hold av hund, folk må forholde seg til generelle regler i dyrevelferdsloven om at man skal ta hensyn til dyrenes naturlige behov. Jeg vil derfor oppfordre folk til å melde seg inn i en hundeklubb for å få gode råd, gå på kurs og aktivisere hunden, sier Nesje.

Hun syns det viktigste er at folk leser signalene til sin egen hund.

– Hvis jeg for eksempel føler at min hund er skikkelig atal, så skjønner jeg at det har vært for lite aktivitet. Gjør vi litt søk eller tar en skogtur, så er alt bra igjen, forteller hun.

Mye hvile gir problemadferd

Anders Hallgren er en kjent hundepsykolog og hundebokforfatter fra Sverige.

Tidlig i sin praksis, på 70-tallet, la han merke til at mange av de problemhundene som kom til konsultasjon hos ham hadde det til felles at de var i ro mange timer hver dag.

Han ønsket derfor å sjekke sammenhengen i dette, og utførte en studie med 215 hunder.

Studien er ikke publisert i fagfellevurdert tidskrift, og fyller derfor ikke de vitenskapelige kriteriene til å kalles forskning.

– Vi fant ut at hunder som hvilte mer enn 18 timer i døgnet hadde større sjanse for å utvikle problemadferd. Problemadferden ble også sterkere hos de som hvilte mer enn 20 timer i døgnet, forteller Hallgren til forskning.no.

Anders Hallgren studerte sammenhengen mellom alenetid og problemadferd. Her med hunden Macho. (Foto: Eivor Rasehorn)

Ettersom hunder stort sett hviler godt mens eierne sover om natten, kommer vi fort opp i 18 timers hvile, hvis de også hviler hele dagen mens eieren er på jobb.

I den gruppen som hvilte minst, maks 18 timer, fant han bare mildere former for problemadferd, som å trekke litt i båndet på tur.

– Det som bekrefter studien, er at når man aktiviserer understimulerte hunder, forsvinner ofte problemadferden i løpet av en uke, sier hundepsykologen.

Han presiserer at medisinske årsaker også kan spille inn, og at hunder med store problemer som ikke avtar også bør sjekkes for dette.

Sunn problemadferd

Hallgren tror ikke det gjør så mye forskjell om man har to hunder sammen.

– To hunder sammen når eieren er borte er to ensomme hunder, sier han.

Han begrunner dette med at eierne er foreldreindividene i flokken, og fra naturen side er det foreldreindividene som tar de fleste initiativene.

Noe av det vi ser på som problemadferd kan være et sunnhetstegn, mener Hallgren.

– De mest livskraftige hundene sysselsetter seg selv når de er alene, og da kalles de problemhunder fordi de sysselsetter seg med å bite i stykker ting, sier hundepsykologen.

– Hunder er så tilpasningsdyktige dyr, at når resten av flokken er i ro, da er de også i ro. Som valper følger de etter når eierne går mellom badet og TV’en, men ikke når de blir voksne. Får de dermed ikke lange turer og mental aktivisering, så sover de bort livet sitt, mener Hallgren

Ingen nye regler på vei

I Norge er det Mattilsynet som håndhever regelverket for dyr, og Landbruks- og matdepartementet som bestemmer om regelverket skal endres.

– Vi har diskutert regelverket som kom i Sverige, og ser at det må være en utfordring å føre tilsyn med det, sier Kathrine Ryeng. Hun er seniorrådgiver i Mattilsynet, regelverksavdelingen, seksjon for dyrevelferd og fiskehelse.

Kathrine Ryeng i Mattilsynet forteller at det ikke er noen nye regler på vei om alentid for hunder. (Foto: Pressebildet Mattilsynet)

Det er strenge regler her i landet for hold av dyr til matproduksjon, for eksempel burhøns, men lite på kjæledyr: Hvorfor?

– Når du driver kommersielt, kan risikoen for dårlig dyrevelferd være større enn ved hold av kjæledyr, sier Ryeng.

Hun er mer positiv til en presisering av loven når det gjelder tiden folk kan holde hunder i bur.

– Det er absolutt noe vi burde tenke på i Norge. Det er klart at setter du en hund i bur i svært lang tid, så har du brutt dyrevelferdsloven. Det blir en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, mener Ryeng.

– Vi er enige med svenskene i at det er viktig med god dyrevelferd i hjemmet. Selv om det ikke er planlagt noen endring av regelverket i Norge, kan jeg ikke utelukke at det kommer, sier Ryeng.

Referanser:

Aslaksen, S., Aukrust, K., Hundens adferd når den er hjemme alene, Norges Landbrukshøgskole, Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, Cand. Scient. Hovedoppgave, 2003

Vestrum, Ingunn Greiner, Aleneatferd hos hunder som lever i en gruppe, Universitetet
for miljø – og biovitenskap. Masteroppgave 60, 2009.

Rehn, Therese, Keeling, Linda J., The effect of time left alone at home on dog welfare, Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen för husdjurens miljö och hälsa, avdelningen för etologi och djurskydd, 2010

Bella Klein´s Puppy (Bella) koser seg på Pomeranch mens hun venter på de små pomeranianvalpene sine

Posted on Updated on

Bella er en nydelig orange pomeranian tispe. Hun er kort og fin i kroppen, et nydelig hode og verdens vakreste ansikt. Dessuten har hun et enormt godt gemytt. En perfekt liten pomme jente 🙂 Her er noen bilder.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Da skal det stemmes over det beste pomeranian jule bildet! :)

Posted on Updated on

Her er bildene som er med i vår julekonkurranse.
(Se lenger ned på siden for større versjon av bildene).

Her må dere få venner, kjente og familie til å gå inn og stemme.

Vinneren blir kåret 31 desember 2011.

Sett denne linken på fin status på FB, eller send på mail: https://bellaklein.no/2011/12/21/da-skal-det-stemmes-over-det-beste-pomeranian-bildet/

Orange pomeranian & Party pomeranian (Sendt inn av Tina Tiny & Silje Nordbø)
Orange pomeranian & Party pomeranian (Sendt inn av Tina Tiny & Silje Nordbø)Orange pomeranian Leony (Sendt inn av Jannicke Strømberg)Orange pomeranian (Sendt inn av Jannicke Strømberg)Orange pomeranian (Sendt inn av Jannicke Strømberg)

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Har du ikke fått med deg hva konkurransen går ut på, kan du lese om den her:https://bellaklein.no/2011/12/11/bella-klein´s-julekonkuranse/

Her ser du alle bilder i større format

Creme pomeranian. (Sendt inn av Maren Wesseltoft)
Creme pomeranian. (Sendt inn av Maren Wesseltoft)
Luna. Creme pomeranian (Sendt inn av Roy Christian Halvorsen og Linn Grytten)
Luna. Creme pomeranian (Sendt inn av Roy Christian Halvorsen og Linn Grytten)
Luna. Creme pomeranian (Sendt inn av Roy Christian Halvorsen og Linn Grytten)
Luna. Creme pomeranian (Sendt inn av Roy Christian Halvorsen og Linn Grytten)
Luna. Creme pomeranian (Sendt inn av Roy Christian Halvorsen og Linn Grytten)
Luna. Creme pomeranian (Sendt inn av Roy Christian Halvorsen og Linn Grytten)
Bella Klein´s Demy (Black and tan pomeranian) Sendt inn av Sissel Eliassen
Bella Klein´s Demy (Black and tan pomeranian) Sendt inn av Sissel Eliassen
Bella Klein´s Vinny (Hvit pomeranian) Sendt inn av Tine Volden johansen
Bella Klein´s Vinny (Hvit pomeranian) Sendt inn av Tine Volden johansen
Bella Klein´s Demy (Black and tan pomeranian) Sendt inn av Sissel Eliassen
Bella Klein´s Demy (Black and tan pomeranian) Sendt inn av Sissel Eliassen
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Orange pomeranian. Sendt inn av Anita Solvik
Bella Klein´s Fancy (orange pomeranian) Sendt inn av Anne Kristin Larsen
Bella Klein´s Fancy (orange pomeranian) Sendt inn av Anne Kristin Larsen
black and tan pomeranian (Sendt inn av sissel eliassen)
black and tan pomeranian (Sendt inn av sissel eliassen)
Orange pomeranian (Sendt inn av Jannicke Strømberg)
Orange pomeranian (Sendt inn av Jannicke Strømberg)

Vaksinering av pomeranian

Posted on Updated on

VAKSINER

Bell Klein´s Pomeranian
Bell Klein´s Pomeranian

HVORFOR SKAL POMERANIAN HUNDEN DIN VAKSINERES?

Ved å vaksinere hunden blir den beskyttet mot visse infeksjonssykdommer. For flere av disse finnes det ikke effektiv behandling. Vaksinasjoner er et viktig, effektivt og rimelig forebyggende tiltak. Det er viktig at så mange hunder som mulig blir vaksinert mot de mest alvorlige sykdommene. Når vaksinasjonsdekningen er høy, blir populasjonen beskyttet mot sykdomsutbrudd.

HVA ER VAKSINASJON?

Vaksinasjon innebærer at hunden får en ufarlig variant av den mikroorganismen (for eksempel virus) hunden skal beskyttes mot. Immunsystemet blir stimulert blant annet til å produsere antistoffer mot mikroorganismen. Dermed blir hunden motstandsdyktig mot sykdommen (utvikler immunitet). Valper mangler antistoffet ved fødselen og er derfor svært mottagelige for infeksjonssykdommer. Nyfødte valper får tilført antistoffer fra tispa gjennom råmelka. Det første levedøgnet er spesielt viktig i så måte, for da suges anisoffer svært lett opp fra tarmen. Ved å vaksinere tispa, vil råmelka inneholde antistoffer mot de infeksjoner det vaksineres mot. På den måten blir valpene beskyttet de første leveukene.

VAKSINASJONSPROGRAM

På grunnlag av kunnskap om utbredelse, smittepress og betydning vurderer veterinær i samråd med dyreeier hvilke sykdommer det kan være aktuelt å vaksinere mot og hvordan vaksinasjonsprogrammet bør legges opp. All hunder bør bli vaksinert med kjernevaksine mot valpesyke, parvovirusinfeksjon og smittsom  leverbetennelse. Tilleggsvaksinene mot andre sykdommer skal kun brukes etter forutgående vurdering av smittefare eller når regelverket krever det.

For å få best mulig effekt er det viktig å vaksinere til riktig tid i forhold til alder, drektighet og fødsel. For å sikre god beskyttelse over tid, er det for de fleste vaksiner nødvendig å gjenta vaksineringen med jevne mellomrom. Bare friske dyr skal vaksineres.

ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK

Vaksinasjon alene er som regel ikke tilstrekkelig for å hindre utbrudd av en infeksjonssykdom. God hygiene, godt miljø, og fullverdig fòring er av stor betydning for  å redusere smittepress og øke hundens naturlige motstandskraft. I tettbygde strøk bør man fjerne hundens avføring for å hindre at smitte spres til andre dyr. Valper bør ha begrenset kontakt med uvaksinerte hunder og hunder med ukjent vaksinasjonsstatus før de selv er vaksinert.

BIVIRKNINGER

Det er en viss risiko for bivirkninger etter vaksinering. Forbigående nedstemthet kan forekomme, og av og til utvikles en mindre hevelse på injeksjonsstedet som forsvinner uten behandling. Alvorlige bivirkninger forekommer imidlertid sjelden. Ta kontakt med veterinær dersom spesielle forhold inntreffer etter vaksinering. Bivikrningsmeldinger skal sendes til Legemiddelverket.

GODKJENNING OG KONROLL AV VAKSINER

Alle vaksiner til bruk på dyr i Norge er godkjente av Statens Legemiddelverk og brukstillatelse blir gitt av Mattilsynet.

Noen råd og tips om rasen POMERANIAN fra Bella Klein´s pomeranian

Posted on Updated on

NOEN RÅD OG TIPS OM RASEN POMERANIAN

Vasking

Til å vaske hunden skal du bruke en god shampo. Husk å skylle pelsen godt. Få ut alle såperester. Tørk den godt. Bruk helst en hårføner, men pass på at du ikke brenner hunden om føneren blåser varm luft.  Hold føneren i god avstand fra hunden og ta gjerne pauser så ikke hunden blir ”hetet” opp av føneren. Vask den når du kjenner at det begynner å lukte hund eller at den er møkkete. Ellers så vasker vi hunden .

pomeranian valper

Pelsen

Pommen´s pels består av to hårlag, underull og dekkpels. Fra fødselen har den en valpepels som den skifter når valpen er ca. 4 til 6 måneder gammel. Men det kan også ta opp til et år før den har fått sin voksenpels. I noen tilfeller så kan det også gå opp mot 3 år før en bra pels er klar. I den tiden hunden skifter pels, kan den se veldig pjuskete ut. Den skal børstes godt igjennom minst 1 gang i uken. Da børster du pelsen hele veien fra rot til tupp. Dette for å unngå floker. Du skal børste pelsen forover mot hodet. Børst godt på baksiden av ørene og bak på halen og rundt analåpningen. Bruk en god børste. Mens den er en valp så kan du bruke en karde. Men denne kan ødelegge pelsen hos en voksen. Til en voksen anbefales en Mason Pearson børste(natur/nylon). Bruk gjerne ett bord til å stelle den på om den skal brukes som en utstillingshund. Om den er bare til kos så legg den i fanget.

Tenner

Valpetennene skifter den når den er 4-6 måneder. Pass på at den ikke får dobbel tannrekke. Om noen tenner sitter igjen kan dette skade eller gjøre at de nye tennene blir skjeve. Sitter det valpetenner igjen så kontakt dyrlegen. La det ikke gå lengre enn til at valpen er ca. 7 måneder. Ett godt råd er å børste tennene ofte. Tannpasta og børste får du kjøpt i de fleste dyrebutikker og hos noen apotek. Bruk ett bord når du steller tennene på hunden på. Da lærer den seg at det ikke er farlig og det blir bedre for en dyrlege å undersøke den og også for en dommer på utstilling å titte på tennene. La gjerne andre se på tennene også.

Oppdragelse

En valp på 8 uker har intelligensen til et barn på ca. 2 år. Det er derfor nødvendig å oppdra valpen fra du får den i hus. En Pomeranian er veldig lærevillig, den vil gjøre alt for å få en godbit. Den er ingen ”allemannshund” og den knytter seg sterkt til sin familie.

Vaksiner

Hold hunden vaksinert. Første vaksine får valpen når den er 12 uker gammel. Revaksineres da etter 1 år. Om du skal ha den med deg til andre land enn Sverige så må den rabiesvaksineres. Dette tar noen måneder så beregn deg god tid til vaksineringen. Man tar 2 vaksiner med 1 måneds opphold. Deretter skal det gå minst 120 dager før man tar en blodprøve. Denne skal analyseres og tar ca.2-4 uker. Tenk også på at det ikke er alltid at rabiesvaksinen fungerer på første forsøk og at man da må vaksinere på nytt og ta ny blodprøve.

Forsikring

Det er meget lurt å forsikre hunden sin. Kontakt ditt forsikrings-selskap for ett tilbud. NKK har ett samarbeide med Agria forsikring. De har forskjellige pakker som du kan velge mellom. Agria

Nyttig

Lær den å komme når du roper. Å være hjemme alene. Gå pent i bånd. Lær den hva den får lov og ikke får lov til. Oppdra den slik du oppdrar ett barn eller en stor rase. La deg ikke lure av det søte utseende. Den har en sterk vilje og utnytter gjerne eierens svake punkt.

Hva den kan spise.

  • Kjøtt: Alle typer kjøtt, men de skal ikke ha fuglebein. Gi ikke kjøtt alene, men bland det med andre matvarer.
  • Fisk: Alle former for fisk, men ikke fiskeben.
  • Egg: Ikke rå eggehvite.
  • Frukt og grønnsaker: En rå gulrot er godt for å holde tennene rene. Kål kan gi luft i magen.
  • Ben: Alle typer, men ikke ben av gris. De kan splintres opp og sette seg fast.
  • Tørrfor: Alle typer tørrfor. Hør med din oppdretter hva denne har brukt. Eller prøv deg frem med fortyper til du finner ett for din hund trives med.
Bella Klein´s pomeranian (Bella Klein´s Juicy)
Bella Klein´s pomeranian (Bella Klein´s Juicy)