Pomeranian Sykdommer

Dette er informasjon som ikke bare gjelder rasen pomeranian, men noen av de vanligste sykdommene generellt

3.0 SYKDOMMER OG VAKSINER (årsaker, symptomer og vaksinasjon)

Pomeranian september 2009 73

3.1 PARVOINFEKSJON

Årsaksforhold:

Sykdommen skyldes et parvovirus som angriper tarmslimhinnen. Hos valper Kan også hjertet bli affisert. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder og indirekte via avføring som inneholder store mengder virus. Parvovirusinfeksjon opptrer fra tid til annen i Norge.

Symptomer:

Sykdommen begynner gjerne med oppkast, feber og etter noen timer kommer en kraftig diarè som kan være blodig. Dersom hunden ikke får behandling, vil den bli uttørket på grunn av væsketapet, og valper og svekkede dyr kan dø av sykdommen.

Vaksinasjon:

Valper kan bli vaksinert første gang ved 12 ukers alder. Dersom det er grunn til å anta at valpen blir utsatt for et stort smittepress på t tidligere tidspunkt, kan en starte vaksinasjon allerede ved 8 ukers alder. Da har imidlertid mange valper fortsatt antistoffer fra tispa, og disse vil redusere effekten av vaksinen. Derfor må disse valpene få en ny dose ved 12 ukers alder når antistoffene fra tispa er ”ute av kroppen”. Neste vaksinering bør foregå når hunden er ca ett år gammel, og deretter med to eller tre års mellomrom. Vaksinene foreligger som regel i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.

3.2 SMITTSOM LEVERBETENNELSE

Årsaksforhold:

Smittsom leverbetennelse skyldes et adenovirus som først og fremst angriper leveren. Virus smitter ved direkte kontakt eller indirekte via avføring, urin og spytt. Sykdommen er ikke særlig utbredt i Norge i dag fordi så mange hunder blir vaksinert.

Symptomer:

Symptomene kan variere en del, mend de vanligste er slapphet, feber, magesmerter, oppkast og diarè. I enkelte tilfeller fører sykdommen raskt til døden, hos andre sees kun mildere symptomer.

Vaksinasjon:

Vaksinering av valper anbefales når hunden er cirka 12 uker gammel. Neste dose gis ved ett års alder. Revaksinering bør deretter skje med to til tre års mellomrom. Vaksinen gir svært god beskyttelse, og den foreligger i kombinasjon med vaksiner mot flere andre sykdommer.

3.3 VALPESYKE

Årsaksforhold:

Valpesyke forårsakes av paramyxovirus, og infeksjonen kan gi stor dødelighet. Valper er spesielt utsatt. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte kontakt mellom hunder. Sykdommen har ikke forekommet i Norge de siste 20 årene fordi en stor del av hundebestanden er beskyttet gjennom vaksinasjon. Imidlertid har det vært valpesykeepidemier i våre naboland, og dette viser at sykdom kan bryte ut dersom vaksinasjonsdekningen blir dårligere.

Symptomer:

Vanlige symptomer er feber, nese- og tåreflod, hoste, oppkast og diaré. Bakterieinnfeksjoner kan komme i tillegg og komplisere sykdommen. Nervøse symptomer kan opptre som en senreaksjon ved valpesyke.

Vaksinasjon:

Det anbefales å vaksinere valpene første gang når de er ca 12 uker gamle. Neste dose gis etter et år. Revaksinering bør deretter foregå med to til tre års mellomrom. Det finnes gode vaksiner mot valpesyke som foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer.

3.4 KENNELHOSTE

Årsaksforhold:

Kennelhoste er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier som kan forårsakes av både bordtella-bakterier og parainfluensavirus. Sykdommen oppstår oftest hos hunder under kennelopphold, med andre hunder kan også bli syke.

Symptomer:

Det vanligste symptomet er langvarig, tørr hoste, men som regel uten feber. Denne tilstanden kan i enkelte tilfeller utvikle seg videre til bronkitt eller lungebetennelse. Allmenntilstanden er sjelden nedsatt, men hunden bør holdes i ro til hosten har avtatt.

Vaksinasjon:

Vaksinering mot kennelhoste anbefales før forventet smitterisiko som for eksempel opphold i kennel. Parainfluensavaksinen foreligger som enkeltvaksine eller i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer, og den blir injisert under huden. Bordetellavaksinen blir gitt som nesedråper. Revaksinering årlig. Vaksinerte hunder blir ikke fullstendig beskyttet og kan smittes. Symptomene er imidlertid milde og sykdomsforløpt av kort varighet.

3.5 FURUNKULOSE

Årsaksforhold:

Furunkulose er en infeksjon i huden som skyldes stafylokokk-bakterier. Bakteriene finnes normalt i små mengder på hunden, men hos enkelte dyr klarer de å trenge seg gjennom hudbarrieren og forårsake betennelse.

Symptomer:

Det vangligste symptomet er byller med puss i huden og underhuden. Dette forårsaker som regel kløe. Av og til sprekker byllene og slik at pusset kommer ut. Byllene kan opptre overalt på kroppen, men oftest på potene mellom tærne, i hoderegionen eller nedover på beina. De fleste hunder er ikke allment påkjent, men i alvorlige tilfeller kan hunden ha smerter når den beveger seg.

Vaksinasjon:

Vaksinering mot furunkulose blir laget på grunnlag av bakterier isolert fra den enkelte syke hunden (autovaksine). Vaksinering skjer to ganger i uka i syv uker, eventuelt i en lengre periode. Vaksinedosen økes gradvis, slik at hunden bygger opp sitt eget forsvar mot bakteriene. Effekten av vaksinen varierer noe avhengig av hvor godt hundens eget immunsystem klarer å reagere på vaksinen.

3.9 RABIES  (HUNDEGALSKAP)

Årsaksforhold:

rabies er en fryketlig sykdom som er forårsaket av rhabdovirus. Sykdommen finnes ikke på fastlands Norge, men er påvist på Svalbard blant annet hos polarrev. I Europa er det særlig rødrev som smitter hunder og katter. Virus blir overført ved bitt.

Symptomer:

Viruset angriper hjernene og gir hjernebetennelse slik at dyrene endrer oppførsel. Ville dyr kan oppføre seg som tamme, men snille dyr kan bli aggressive. Deretter oppstår lammelser som gravis brer seg til hele kroppen. Hos både mennesker og dyr fører sykdommen nesten alltid til døden. Dersom pasienter kommer under behandling umiddelbart etter smittefarlig kontakt, er det mulig å unngå at sykdommen bryter ut.

Vaksinasjon:

Vaksinasjon av hund mot rabies blir anbefalt kun i forbindelse med utenlandsreise. Hunden anbefales å være minst tre måneder gammel ved første vaksinering. Norske myndigheter (sammen med Sverige og Malta) stiller langt strengere krav til rabiesvaksinering enn EU-landene. Her må antisoffmengde på minst 0,5 IE/ml påvises etter 120 dager. Ikke alle under vil nå dette målet. Ved grunnimmunisering mot rabies anbefales det derfor å ikke gi andre vaksiner 3 uker før eller etter, for at immunforsvaret skal være best mulig beredt på å kunne gi en høy antistoffrespons mot rabies. Enkelte vaksineserier kan kombineres med rabiesvaksine ved revaksinering.

3.10 Leptospirose

Årsaksforhold:

Leptospirose forårsakes av leptospira-bakterier. Leptospirose forekommer sjelden i Norge, men er vanlig i Middelhavslandene og i Øst-Europa. Derfor anbefales vaksinasjon av hunder som skal reise til disse landene. Bakterien forårsaker betennelse i lever eller nyrer og kan være dødelig. Bakterier skilles ut med hundens urin og kan på denne måten smitte til andre. Mennesker kan også bli smittet av letopsira-bakterier.

Symptomer:

Vanlige symptomer er feber, oppkast, gulsott og sparsom urinering. Mange hunder blir imidlertid ikke syke selv om de er smittet.

Vaksinasjon:

Det finnes flere vaksiner mot leptospirose, og noen foreligger i kombinasjon med vaksiner mot andre sykdommer. Vaksiner mot leptospirose gir en forholdsvis kortvarig beskyttelse. Grunnvaksineringen består av to doser med cirka fire ukers mellomrom. Deretter må hunden revaksineres med 6-12 mnd mellomrom og helst i tilknytning til utreise.

4.0  ANDRE SYKDOMMER

Sykdommer (ikke alle er like vanlige i Norge)

Alle hunderaser har sine «bakdeler» når det gjelder sykdommer. Før man skaffer seg en pomeranian, bør man være obs på sykdommer som kan ligge på linjene. Det kan være lurt  få «referanser» og eventuelt spørre andre som kjenner rasen om kjennskap til linjene før man handler valp.

Som valpekjøper vil man aldri få noen garanti for at noe kan dukke opp underveis. Det være seg som f eks fòr allergi, hjertefeil, black skin disease (alopecia X), patella luxasjon. En hannhund kan ha 20 – 30 valper etter seg og kanskje EN av disse blir syke. Genetikk er en sammensatt vitenskap og vi som vanlige hundeeiere vil aldri kunne gjøre noe med genene. I tillegg kan man være uheldig å oppleve ting som for eksempel: nesemidd, lus, herpes, overvaksinasjon, luftrørkollaps osv…

Nedenfor finner du en oversikt over hvilke symptomer de forskjellige sykdommene gir. Det er viktig å ikke blande symptomene! Det er også viktig hvis en sykdom skulle oppstå, å få råd fra flere enn en veterinær. Det kan fort være at to veterinærer har forskjellig tolkning av diagnose. Ingen er feilfri.

Dersom du har kjøpt hunden, vil jeg til slutt understreke hvor viktig det å ha hunden sin forsikret. Med en viss egenandel vil man få dekket uforutsette ting som eventuelt skulle oppstå med hunden. I kjøpskontrakten med oss som oppdretter kan det stå at du får refundert ett visst beløp i tilfelle bittfeil eller testikkelmangel, men ut over dette har du som kjøper ingen garanti med kjøpsloven i ryggen. Dersom du er forvert hos oss, SKAL hunden være forsikret. Vår avtale om dette vil stå på kontrakten.

4.1 Testikkel som ikke kommer ned (kryptorkisme)

En tilstand der en eller begge testikler ikke har kommet naturlig ned i posen. Konsekvenser: hannhunden kan ikke brukes i avl eller stilles ut da dette er en feil på rasestandaren. Hvis en hund lider av kryptosisme, anbefaler noen veterinærer at man kastrerer hunden da det er stor kreftfare, samtidig som undersøkelser har vist at det bare er snakk om noen få promille sjans. Les mer her: Kryptorkisme

4.2 Black Skin Disease (BSD) (alvorlig hårtap syndrom)

Alopecia X / Black Skin Alopecia = hårtap og x =ukjent (veterinærer vet lite om sykdommen og hvordan den behandles.) BSD sees i over 90 % av tilfellene hos hanner – tisper er farlige bærere som sykdommen sjelden slår ut på. Sykdommen nedarves fra døtre til døtre og gjør disse til bærere igjen. En hannhund som blir produsert av samme tispe – kan få fullt utslag. Ingen blodprøve kan pr dags dato påvise BSD da genet ikke er påvist gjennom forskning. Tegn på BSD oppstår ikke umiddelbart. Ved seks måneder begynner Pomeranian valper å få sin voksne pelsdrakt. Med BSD, beholder valpen unghundpelsen og får aldri voksenpels. (Valpen er fortsatt et sunt dyr). Ved ca. 18 mnd. begynner valpepelsen å felles og den blir skallet. Da faller pelsen av i dotter rundt om bakdelen, hale og baksiden av lårene. Huden kan bli sort eller grå og læraktig, men utvikler ikke sår eller lukter.  I noen tilfeller vil valpen få voksenpels og bli skallet senere. BSD forårsaker store områder bak på bena – halen – rumpa uten pels og mørk farve på huden. Kløe og betennelse oppstår ikke. Et sikkert kjennetegn på sykdommen er at huden blir sort der pelsen faller av..

Når sykdommen rammer voksne hunder, har de samme symptomer og forløp. Når hårtapet har skjedd, skal disse pommene behandles med hudpleie. De skal beskyttes mot solbrenthet, og om vinteren er de nødt til å gå med klær. Amerikanske undersøkelser peker på at BDS er arvelig.

Pelsen kan gro ut igjen etter sterilisasjon/kastrasjon, men det er sjelden. Ellers er det ingen behandling for lidelsen foreløpig.

4.3 Patella Luxasjon (løse kneleddl)

Dette er den mest vanlige sykdommen hos pomeranian. Ordet betyr rett og slett at kneleddet faller ut av sin plass. En svakhet hvor kneskålen smetter ut av leddet på det innvendige side av kneet hos små raser.  Senen som holder kneskåla på plass, sitter gjerne skeivt festet på legg benet og drar dermed kneskåla ut. Dette er normalt en arvelig lidelse, men kan også skyldes en skade. Lidelsen starter i valpealderen. Hunden blir da plutselig halt på ene bakbenet. Om det er arvelig betinget, bør man ikke avle på pommer med denne svakheten.

Graden av patella varierer fra mild, som knapt påvirker hunden til alvorlig løshet, som krever operasjon. Sykdommen graderes fra 1 – 3 hvorav grad 1 og 2 er mest normalt.

La ikke diagnosen løse kneledd avskrekke deg, da hovedparten av pommene med denne lidelsen lever et normalt liv, og hvis svakheten er alvorlig, vil en operasjon løse problemet.

4.4 Overvaksinering (Vaccinosis)

Symptomer: nedsatt immunforsvar, hudsykdommer, stivhet, diabetes, kreft, feber, tap av matlyst, kløe, utslett, hevelse. En vaksine inneholder mer enn bare en vaksine. Den inneholder også aluminium, thimerosal (kvikksølv), formaldehyd, formalin, sorbitol, vev fra andre dyrearter etc. Disse stoffene kan være mer skadelig enn selve viruset, eller bakterien. Vi vaksinerer ofte hundene altfor mye. Diverse sider på internett lister flere mulige årsaker til dette: manglende forskning, veterinærer som ikke holder seg oppdatert om nye anbefalinger (Norges Veterinærhøgskole anbefaler en vaksine ved 12 uker, revaksinering ved 12 måneder og deretter hvert tredje år)

Flere Pomeranian oppdrettere anbefaler å ikke sette vaksine på valpen før fylte 4 måneder, enkelte går så langt som til 6 måneder. Det er best om du finner en veterinær som setter halv dose av vaksinen. Man veier tross alt barn før de får vaksine for ikke å overdosere – en Pomeranian skal altså IKKE ha samme dose som en Grand Danois! Vi bruker kun veterinær som vi føler oss trygge på i.h.t erfaring med pomeranian.

ALDRI gi mer enn èn vaksine om gangen. Gi alltid halv dose!

4.5 Hypoglycemia (For lavt blodsukker)

Hos små raser, som pomeranian jo tilhører, opptrer ofte et plutselig fall i blodsukkeret. De oppstår normalt hos unge valper, men kan også skje hos eldre stressede hunder. Symptomene er plutselig fall, slapphet og risting, og i sjeldne tilfeller krampeanfall.

4.6 Hypothyroidisme (For lavt stoffskifte)

Dette skyldes for lav produksjon av skjoldbruskkjertel hormonet, som regulerer stoffskiftet. Pommen vil bli sløv, få vektøkning selv om den spiser mindre, fortykket hud, røyting, hvor pelsen gradvis blir tynnere, uregelmessige løpetider, manglende sexlyst hos hannene er noen av de mest alminnelige symptomer.

Sykdommen kan behandles medisinsk. Denne behandling er livsvarig, og gir pommen et normalt livsforløp.

4.7 Luftrørskollaps

Skyldes at luftrøret ikke kan holde seg åpent under pustingen. Din pom vil få følgende symptomer ved sammenfall av luftrøret: Tørr hostelyd, som kan lyde som om den skal hoste opp en hårball. Denne hoste oppstår typisk hvis hunden trekker i halsbåndet, når den spiser og drikker, eller hvor pommen blir opphisset. Sykdommen rammer oftest hunder over 7 år, men kan oppstå allerede i valpealderen.

Lidelsen kan behandles medisinsk.

White/hvit pomeranian: Kelly 126
Kelly (Bella Kleins pomeranian)

 

 

4.8 Syringomyelia

Dette er en meget alvorlig arvelig lidelse, og kort fortalt dreier det seg om spinalvæsken som blir hindret i å flyte fritt, mellom hjerne og ryggmarg. Ved Syringomyelia er kraniet for trangt I nakkepartiet, noe som fører til unormal flyt av spinalvæske. Ved hel eller delvis blokkering i overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå væskefylte hulrom i hjernen og øvre del av ryggmargen. Det er det væskefylte hulrom i øvre del av ryggmargen (nakkeområdet) som kalles Syringomyelia. Eneste nøyaktige måte å diagnostisere lidelsen på er MR.

Syringomyelia er heldigvis ikke et problem på rasen I Norge enn så lenge, men det blir stadig registrert tilfeller rund omkring. Syringomyelia er meget arvelig og hunder med slektskap til infiserte hunder må ikke brukes I avl. Det finnes kjente bærere og avlshunder der er påvist Syringomyelia som vi kanskje skal publisere for å få bukt med dette på et tidlig

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMER

Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med:

  • Soppen Michrosporum Canis som forårsaker hudutslett (ringorm)

* Coronavirus som forårsaker magetarmbetennelse

Når det gjelder disse to sykdommene, er det usikkerhet om forekomsten og betydningen her i landet. Bruk av vaksine anbefales kun etter en nøye vurdering av veterinæren.

VAKSINASJON I FORBINDELSE MED UTSTILLING AV HUND

Informasjon er gitt på hjemmesiden til Norsk Kennel Klub (www.nkk.no) under avsnittet om utstillingsregler:

”Hunder må være vaksinert mot valpesyke. Vaksinasjonen må ikke være eldre enn to år utstillingsdagen. Ved førstegangsvaksinasjon må det ha gått minimum to uker fra vaksinasjonsdato til utstillingsdato”:

VAKSINASJON I FORBINDELSE MED IMPORT OG FERIEREISER

Myndighetene har vedtatt strenge bestemmelser for regulerer import av hund til Norge og tilbakeførsel av hund som har oppholdt seg i utlandet. Dersom en planlegger å importere en hund eller ta hunden sin til utlandet og tilbakeføre den, må man derfor i god tid innhente informasjon som gjelder bestemmelser hos veterinær eller på Mattilsynets hjemmeside www.mattilsynet.no. For innførsel fra de fleste land i EU/EØS området og fra flere land med liknende rabiesstatus, kreves det at hunden er vaksinert mot rabies. Regelverket beskriver i tillegg obligatorisk forebyggende behandling mot en tarmparasitt som ikke finnes i Norge. Ved import og tilbakeførsel fra andre deler av verden, må hunden stå i karantene.

Utenlandsreiser øker alltid risikoen for å importere nye smittsomme sykdommer. Det viktigste forebyggende tiltaket er å bidra til at de strenge innførselsreglene blir overholdt, slik at sykdommer som ikke forekommer i Norge ikke får innpass. Selv om det er tillatt å ta med hunden til utlandet, bør en unngå risikoadferd som for eksempel kontakt med andre dyr i løpet av utenlands oppholdet.

INFORMASJON OM VETERINÆRINSTITUTETT

Veterinærinstitutett ble etabler i 1891 og er nasjonalt forsknings- og kompetansesenter som gir forvaltningsstøtte innen husdyrhelse, vilthelse, fiske- og skjellhelse, fòrhygiene og mattrygghet. Veterinærinstituttet har vel 300 ansatte i Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

Oppgavene til Veterinærinstituttet omfatter blant annet:

  • Beredskap for bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer
  • ·-Rådgivning
  • ·-Sykdomsdiagnostikk og – overvåkning
  • Forebyggende Helsearbeid
  • Veiledning av veterinærer, husdyreiere og fikseoppdrettere, blant annet i bruk av vaksiner
  • ·-Produksjon av forsøks- og autovaksiner
  • Forsking

www.vetinst.no

 

TENNER
les mer HER om pomeranian og tenner

Pomeranian september 2009 1

© http://www.bellaklein.no

13 thoughts on “Pomeranian Sykdommer

    Ballaccittu said:
    mai 30, 2013, kl. 9:07 am

    Sabine from Belgium, July 12, 2012 at 9:39 PM Magnifique hf4tel tre8s belles crebmhas avec grande terrasse femme de chambre super gentille possibilite9 de prendre le petit-de9jeuner sur la terrasse devant la piscine tout pre8s du camping et de la plage mais quand- meame au calme piscine tre8s agre9able, pas trop de chlors, pas trop de bruit, vacances ge9nial pour maman et aussi pour la petite possibilite9 de commander une pizza e0 emporter, tre8s bonne! Julia Roberts au restaurant super sympa par son style et on aura Le soir ne manquez pas de faire un tour e0 la plage : magnifique couchers de soleil avec bain nocturne au lac.

    Sefa said:
    mars 11, 2013, kl. 2:16 pm

    AliciaM – I ❤ fair rides! We went to Cabarrus County Fair this year, but since I'm pregnant I culdon't ride the rides. Will next year for sure. Great pics and I think you're a little biased on the Ferris Wheel. 😉

    Dina said:
    januar 6, 2013, kl. 12:20 pm

    er du norsk

    bellaklein responded:
    mars 18, 2012, kl. 9:01 pm

    Se artikkler og informasjon vi har skrevet om rasen.

    Kari said:
    mars 18, 2012, kl. 8:59 pm

    Jeg har hørt at de minste hunderasene kan ha åpen fontanell. Er dette kjent hos pomeranian?

    […] finner masse annet nyttig på andre nettsteder, men her har du i allefall en minioversikt. Se her :)https://bellaklein.no/pomeranian-sykdommer-diseases/ Share this:E-postFacebookTwitterSkriv utExponoLike this:LikeBe the first to like this […]

    bellaklein responded:
    oktober 5, 2011, kl. 3:20 pm

    Virker som en luftveisinfeksjon. Det hjelper nok med antibiotika 🙂 fortell oss gjerne her hvordan det går 🙂 Du burde ikke vente 14 dager med å dra til veterinæren. GJør det så snart som mulig. Tviler på at du trenger blodprøve. Veterinæren hører nok det på lungene eller hosten hans 🙂
    Lykke til ! 🙂

    Beate said:
    oktober 5, 2011, kl. 2:58 pm

    Hei!

    Vi har en liten pomeraninan-hann på 7 mndr,. Den siste uken har nostet og snøftet noe voldsomt. Det høres ut som om han ikke får luft, eller er veldig «snørrete». Lydene kommer når han har sovet og våkner igjen, eller mens han sover. De kan også komme når han drikker eller spiser. Symptomene forverres ikke av lek og aktivitet. Der er ingen sekreter, verken oppkast eller diaré. Han spiser normalt, er energisk og ivrig. Da han var 3 mndr ble han vaksinert mot kennelhodte, med nesevaksine og injeksjon.Naboen har en pom på samme alder, som også har hostet de siste dagene.

    1. Kan det allikevel dreie seg om kennelhoste, selv om han ikke har feber og slim, og er vaksinert?

    2. Virker det ikke litt usannsynlig at det dreier seg om luftveiskollaps, siden nabohunden også har lignende symptomer, det kun har pågått i en liten ukes tid og de er så unge?

    Vi skal til dyrlegen for å ta kontroll av rabiesvaksinen innenfor de neste 14 dagene – så da tenkte jeg å få han sjekket for hosten også, siden han ikke er dårlig på noen annen måte foreløpig. Håper bare de kan ta blodprøvene selv om han er litt snufsete!

    Stakar Stamford gutten vår! » Maya & Martin said:
    august 22, 2011, kl. 10:09 am

    […] om Stamford sine symptomer.Så håper vi kan finne ut av dette i dag, slik at jeg kan finne roen! https://bellaklein.no/pomeranian-sykdommer-diseases/.4.7 LuftrørskollapsSkyldes at luftrøret ikke kan holde seg åpent under pustingen. Din pom vil […]

    bellaklein responded:
    desember 14, 2009, kl. 12:58 pm

    Hei Bente

    Dette var meget trist. Bra dere får en pomeranian straks. Det kan hjelpe i sorgen og man blir veldig glad i disse deilige skapningene 🙂
    Her har du litt informasjon om Luftrørskollaps: (håper det hjelper deg)

    Hva er luftrørskollaps?
    Luftrørskollaps er en tilstand hvor luftrøret ikke er i stand til å holde seg oppe, når hunden trekker luft-
    Luftrøret klapper sammen og hunden begynner å hoste. Tilstanden sees spesielt hos meget små hunder og skyldes at bruskringen som skal holde luftrøret oppe er svakt.

    Hva er symptomene på et luftrørskollaps?
    Hunder med luftrørskollaps har en tørr hoste, som kan minne litt om et gåseskrik.
    Hosten utløses ofte når hunden er opphisset, drikker eller spiser. eller når man trekker i halsbåndet.
    Ofte har hunden samtidig problemer med å trekke luft og i de akutte tilfeller
    kan hunden bli blå på tungen og slimhindene og hunden kan besvime.

    Hvordan kan din dyrlege stille diagnosen luftrørskollaps?
    Ofte er hundeeierens beskrivelse og en grundig undersøkelse av hunden nok til å gi dyrlegen en kraftig mistanke om at det er snakk om luftrørskollaps.
    For å være sikker på diagnosen så tar dyrlegen røntgenbilder av luftrøret og brysthulen. Her kan man også se om hunden lider av andre sykdommer i luftveiene som f.eks bronkit.
    Ved å ta et røntgenbilde mens hunden trekker pusten dypt inn og et mens den puster ut kan man se en tydelig forskjell i luftrørets tykkelse.
    Et annet godt hjelemiddel er en kikke undersøkelse av luftrøret.

    Hvordan behandles luftrørskollaps?
    Følgende ting kan man selv gjøre for å minske symptomene:
    · Lufte hunden i sele istedet for halsbånd.
    · Få hunden til å gå ned i vekt om den er overvektig.
    · Begrense voldsom aktivitet hvor hunden trekker luft fort.

    Dyrlegene vil som regel velge å behandle hunden med binyrebarkhormon, den minsker irritasjonen i luftrørets slimhinde og i starten kan hostestillende midler være nødvendige.
    Ofte er det nødvendig å behandle for øvrige sykdommer i hjertet og lungene som kan forekomme samtidig.

    Hvordan er fremtiden for hunden om den har luftrørskollaps?
    Luftrørskollaps er en tilstand som regel er til å leve med. Den kan kreve konstant eller periodevis behandling. Hvis du følger dyrlegenes anvisninger kan du ha din hund i mange år.
    Hvis luftrørskollapset kommer av andre sykdommer kan disse gjøre hundens fremtid mere usikker.

    Hvorfor får hunder luftrørskollaps?
    Luftrøret består av en lang rekke U-formede bruskringer som holdes sammen av et elastisk bånd. Hos visse små raser er kvalitetn av bruskringene ofte dårlig. Ringene blir bløte og når luften drar gjennom røret suges røret flatt. Det er den samme effekten du kan se om du blåser mellom to stykker papir som holdes loddrett.
    De blir ikke blåst fra hverandre, men klapper sammen.
    Sykdommen kan sees hos unge hunder og skyldes en medfødt slapphet i luftrøret.
    Hos eldre hunder kan årsaken være ar de igjennom lengre tid har hatt en lidelse som gir en anstrengt pustemåte. som f.eks dårlig hjerte eller bronkit. den langvarige belastningen av luftrøret kan føre til at det til slutt klapper sammen.

    Du kan forbygge luftrørskollaps ved å:

    *
    Holde hunden din slank
    *
    unngå å hisse den unødvendig opp
    *
    la være å røyke atmed hunden
    *
    lufte den med sele i stedet for halsbånd

    Hva er risikoen for at din hund får luftrørskollaps?
    Har du en større hund så er risikoen for luftrørskollaps lik ingenting.
    Luftrørskollaps sees mest hos små raser eller miniatyrraser.
    Den medfødte tilstanden oppdages innen hunden er et halvt år, men hyppigst er det om hunden er over 7 år gammel før luftrørskollapset skjer.

    Hvilke raser er mest utsatt for luftrørskollaps?
    Chihuahua
    Pomeranian
    Toy puddel
    Shih tzu
    Lhasa Aspo
    Yorkshi terrier

    Andre ting om luftrørskollaps hos hunder:
    I utlandet er det et eksperimentert en del om å opperere hunder for luftrørskollaps og det er f.eks mulig å inopperere en spiralformet protese i luftrøret. Resultatene er ikke overveldende gode og derfor opperer man sjeldent for luftrørskollaps hos dyrehospitaler.

    Bente E. Nielsen said:
    desember 14, 2009, kl. 12:54 pm

    Tak for god information. Jeg har været inde og kigge for at se efter nogle oplysninger omkring luftrørskollaps.. Jeg har desværre måttet aflive min 9 årige Pomeranian Jackie på grund af luftrørskollaps… Det har været og er meget sørgeligt…
    Vi har en ny Pomeranian hos vores avler – den er født d. 24. nov. 2009. Vi får hende sidst i januar 2010 – når hun er 8 uger gammel.
    Vi glæder os meget.

    Mvh.
    Bente, DK

    Tone Irene Melhus said:
    november 16, 2009, kl. 5:10 pm

    Kjempe bra informasjon, har netopp kjøpt en liten pom som vi har hatt i 4 uker nå er den 12uker.
    Den er skjønn men vi trenger litt info om forskjellige ting. Det har vi jo fått her, kjempe bra side.

    Mvh. T.Irene.

    Noe said:
    november 10, 2009, kl. 12:13 pm

    Ok, jeg har skumlest litt nå! Tøffe bilder. Og nyttig informasjon!

Kommenter gjerne :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s