Den nyfødte valp

» Den nyfødte valp «

Valpedødeligheten er en mer alvorlig sak enn mange fullt ut er klar over.
I USA regner en med at gjennomsnittelig 30% av valpene dør før de kan avvennes, altså før de slutter å amme tispen.
3/4 av de som faller fra , dør i løpet an sine første to leveuker.
Dette er jo skremmende høye tall selv om det naturligvis er forskjell fra rase til rase.
Hos noen er frafallet enda høyere og hos andre lavere.Innen en rase kan det også finnes forskjell i dødelighet mellom de forskjellige linjer (familier).
Noen linjer har stor livskraft, mens andre svakere.Lite forskning og registrering av slike forhold er utført, så noe statistik matriale er desverre ikke tilgjengelig.
Det faglige ansvaret for en rase må selvsagt omfatte en bevist innsats for å kartlegge rasens overlevningsevne og formidle råd og veiledning til andre oppdrettere.
Selv om vi er AMATØRER,bør vi i det minste gjøre en innsats for å finne frem til STØRRELSEORDEN på problemmet, og sørge for at oppdrettere bruker sundt folkevett og aktsomhet i sitt virke.
Viser en kartlegging at problemmet er alarmerende får man trekke inn mere profersjonelle krefter.
Men det er meget vi selv kan gjøre for å analysere og redusere dødeligheten .
Det er dette jeg vil behandle i denne artikkelen.
Mange føler at høy valpedødelighet reflekterer ugunstig på deres personlige dyktighet som oppdretter, og vil derfor nødig gi fra seg opplysninger i redsel for å bli uthengt.
Det største problemmet som må takles er derfor å skape åpenhet og vilje til å innformere, og lojalitet til å behandle info, på en objektiv måte.
Selvsagt er pleiefaktoren av stor viktighet, men en annen viktig faktor er nemmelig avelsmatrialets kvalitet. Kanskje det viktigste.

TEMPRATUR -VARME.

Varmefaktoren har en sentral plass.
UGUNSTIG TEMPRATUR og VARMEUNDERSKUDD hindrer valpens UTVIKLING med akselrerende styrke.
Man kan snakke om ringvirkninger, for alle LIVSFUNGSJONER PÅVIRKES OG SVEKKES,og skadene tiltar i stadig stigenede grad til det punktet der valpen er så SVEKKET at den ikke kan ta seg opp igjen.
Valpen MÅ IKKE bli nedkjølt. Senere skal jeg komme tilbake til valpens VARMEBEHOV. Men først noen ord til forklaring av varmefaktorens sentrale rolle.
Det er varmen som driver verket. Vi lever i en tid som er meget ENERGIBEVIST.
Alt arbeid bygger på energitilgang. Fra valpen er forløst fra sin mor må den selv produsere den energi som holder livsfungsjonene i gang.
Hjerte skal arbeide, lungene skal arbeide, lever, nyrer og øvrige organer skal arbeide,    og muskler skal arbeide så valpen kan søke frem til moren og suge melk.
Det gir tilgang til videre energipriduksjon. Og den lille kroppen skal produsere en ARBEIDSTEMPRATUR som er gunstig.
Ja til og med nødvendig for livsprossene som ellers vil opphøre.
Valpen har enda en BEGRENSET EVNE til selv å produsere varme. Derfor er det meget viktig at omgivelsene og miljøet er gunstig, slik at det gjør arbeidet lettere for valpen.
Miljøet må med andre ord legge forholdene best mulig til rette slik at valpen den første tiden blir I STAND TIL Å PRODUSERE DEN ENERGIEN som er avgjørende for livsfungsjonene. Greier ikke valpen å holde riktig ARBEIDSTEMPERATUR vil som sagt livsfungsjonene gå langsommere og langsommere for så å opphøre.

Fordøyelses-apparatet greier ikke sin oppgave å omsette morsmelk til energi.
Får ikke valpen tilgang på energi blir situasjonen fort kritisk. Livet er avhening av det. Selv om valpen greier Å SUGE greier den ikke bryte ned melken til nyttbar næringsemne.
Mageinnholdet som ikke blir brutt ned, vil produsere GIFTIGE GASSER og forslimes. Valpen virker oppblåst, den vil få KOLIKKSMERTER (som stjeler krefter) og aføringen går i stå. Hele tiden er energitilgangen avbrutt. Valpen kan ikke hente nye krefter til å kjempe imot.
TOKSINER fra tarminnholdet kan gå i blodet .
Valpen har fra før liten nok lever- og nyre kapasitet til å rense blodet.
Resultatet kan bli blodforgiftning med bukhulebetennelse.
Vi kan se at den runde buken får en blåaktig fargetone, nyrene som er overbelastet kan ta skade,og det kan oppstå en destruktiv NEDBRYTNING av vevet i nyrebarken.
Dette høres kanskje dramatisk ut, men det er det også.
HUSK :valpen har en meget liten kapasitet til å bekjempe slik stress.
Selvsagt vil det ikke hjelpe å gi valpen mere melk.Den kan ikke fordøye det du gir den.
Tilskuddet vil bare gjøre skaden større.
En valp som er blitt nedkjølt er derfor i LIVSFARE.Den bør ikke  få tilførsel av melk,men noe som lettere kan bryte ned og omsette til energi, nemlig DRUESUKKER oppløst i vann.
Det kan avgjøre dens mulighet til å overleve.Får den bare energitilførsel, vil livsfungsjonene fort ta seg opp igjen.
Sammenlignet med et bål som er i ferd med å slokkne. Får det tilgang til nytt brensel, flammer det opp igjen. Bålet må tilføres TØRR ved som lett kan brenne, ikke våt ved som selv vil trenge energi til tørking før den kan brenne og avgi varme.
Den nedkjølte valpen må samtidig tilføres kroppsvarme utenifra.
Ikke overdrevet sterkt og hurtig, det kan skade.
Erfarne oppdrettere putter derfor en slik valp innenfor blusen eller trøyen snarest,og har den der mens andre tiltak settes i gang.Vi kommer som sagt tilbake til valpens varmebehov i de første kritiske leveukene
Ved fødselen har valpen ikke noe imunapparat som gjør den lille kroppen i stand til aktiv bekjempelse av innfeksjoner. Den er avhengig av den passive bekjempelsen som antistoffene i morsmelken kan gi, og som også før forløsningen har kommet til den via moren. Vi kommer tilbake til dette også senere.
Her er det temperaturfaktorerne vi behandler. For BAKTERIER og VIRUS trives vanligvis best når kroppen har subnormal tempratur.( fryser ,du blir du forkjølt).
Ved normal kroppstempratur slutter mange smittestoffer å formere seg i kroppen,
i det minste nedsettes formeringsevnen.
La meg som eksempel nevne at HERPESVIRUS ikke formerer seg når kroppstempraturen når 37 gr. Men ved lavere temperatur kan formere seg.  

Noen fakta om valpens kroppstemperatur og varmebehov.
Når valpen er født, stelt og tørket har den en kroppstempratur på CA.34,5 GR.C.
Ja du leste rett! Etter ca,24 timer kan den ha steget til 35-36 gr.
Forutsatt at valpen tar godt til seg av næring og forbrenningen er kommet godt igang.
FØRST NÅR VALPEN ER CA.3 UKER GAMMEL VIL KROPPSTEMPRATUREN KOMME OPP MOT 37 GR.
Det vil være avhengig av forholdene, men et sted mellom 36,5 og 37,5 gr.
Nå er det ikke meningen at dere skal stikke termometret i baken på valpen daglig,
men ta dette til etterretning og godta at tempraturen er vital for valpens muligheter de første ukene.

KROPPSTEMPERATUR.

Så skal vi se på muligheter vi har for å opprettholde en mest mulig gunstig kroppstemperatur hos valpen.
Når valpen får rikelig med næring og den kan fordøye den, produserer den varme.
Det er den fysiologiske og den naturligste måten, men den er begrenset.
En liten valp kan bare produsere en kroppstempratur som ligger 6 gr, over tempraturen i valpekassen.»Forbreningsmotoren» er så MEGET LITEN hos den.
Er moren flink å ligge i kassen med valpene vil de få varme fra henne i tillegg.
Det kan dreie seg om et tilskudd på 5-6 gr, varme.
La oss si at kroppstemraturen i valpekassener 25 gr.
Da kan valpen (med morens hjelp) kunne komme opp i en kroppstemratur
på 25 + 6 + 6 = 37 gr.
Det er tilstrekkelig og nødvendig for fysologisk god trivsel.
Men hvis tispen IKKE vil ligge i kassen sammen med valpene, eller en valp ruller bort fra moren og ikke får tilskudd av varme fra henne vil det fort forandre situasjonen.
I LØPET AV 30 MINUTTER VIL VALPENS KROPPSTEMPERATUR HA SUNKET NED 2GR.
OG DEN VIL FORTSETTE Å SYNKE.
Valpen blir da APATISK OG SVAK og greier ikke ved egen hjelp å ta seg frem til moren selv om hun ligger ved siden av.
Normalt vil altså en golvtemperatur på 25 gr. være tilstrekkelig når moren ligger hos valpene og avgir varme.
Hun vil nok pese og føle ubehag ved den varmen ,hun har jo som regel litt forhøyet temperatur selv i denne tiden. Men det holder hun ut med. Tispen må jo lufte seg med jevne mellomrom. Da bør en sørge for en alternativ varmekilde til valpene.
Det kan ofte være nok å legge et håndkle eller lignende lett over valpene mens moren er borte.
En god ide er å legge en varmepute under i en del av valpekassen, slik at valpene kan ligge på den til de har opparbeidet seg en kroppsvarme.
Eller bruke en såkaldt infrarød varmelampe over valpekassen som erstatter varmetapet fra moren.
Det kan være lurt å gjøre noen prøver før valpene blir født.
Lag deg en generalprøve med dette.
Legg et termometer (gjerne et slik som vi bruker i kjøleskapet) i kassen,og reguler tempraturen slik detvil være praktisk når valpene skal bo der sammen med moren.
Tepraturen må være ca. 25 gr. Sett på ekstra varme, slik du mener det skal være når valpene ligger der uten moren.
Da bør temperaturen stige til ca. 30 -32 gr. Vær nøye med at det IKKE BLIR FOR MYE VARME også. For lite og for mye kan være like skadelig.For høy temperatur kan føre til at valpene «tørker inn» med for lav vesketall i kroppen.
Det kan være livstruende for valpene.
Det er vanskelig å gi eksakte verdier for hva som er gunstig.
Mange forhld spiller inn, og ettersom valpene vokser, vil slike tall endres.
Endringsgraden avhenger igjen av hvor godt valpen har utviklet seg, hvilken modenhetsgrad den har oppnådd osv.
Dette er tallmagi, man må oppservere utviklingen selv. En kan jo ikke gå bort å spørre valpen, «Hvordan har du det idag»?
Her må vi nok bruke øynene og fornuftige vurderingsevner til å følge med alt som skjer i valpekassen.
Valpene ligger som regel på magen og sover.
Men er de slappe og bleke,er det trolig at de har det for kaldt.
Særlig hvis de virker apatiske. Prøv da å øke temperaturen.
Mens valpene som oftes klumper seg sammennår de fryser ,vil en valp som har det godt gjerne ligge å sove for seg selv.
Da ligger den ikke nødvendigvis på magen, men tvert imot kan den ligge på ryggene.
De kan nå vise små skjelvinger i bena.
Det må ikke tolkes som de fryser, har kramper eller smerter.
Det er naturlige ting som hører med til utviklingen av nervesystemet.
Mange tror de drømmer ,men det gjør de ikke. Det er et sunhetstegn.
Valpen kan ikke beskytte seg mot lave tempreraturer.
Den kan derfor ikke skjelve enda ,å de kan heler ikke på denne måten øke muskelarbeidet som produsere varme til kroppen.
Men, valpen kan ofte ligge på rygg å sprette utover i valpekassen,dersom de har det for varmt også.
Kontroler ved å senke temperaturen. Ligger de fortsatt på samme måte ,var temperaturen tidligere for høy.
Men med litt erfaring og sunn oppservasjonsevne kan en oppdreter FINNE FREM til den optimale temperaturen for valpene.
Varmesansen i denne perioden er valpens mest følsome sans.
Den viser vei til varmekilden, moren og maten.
Valpen sløser ikke med energien, har den det godt ,ligger den bare å sover.
Men, piper den å sleper seg omkring i kassen, da er det noe GALT.
Og det er at den FRYSER, ER SULTEN ELLER HAR SMERTER.
HUSK at ettersom valpen vokser og utvikler seg vil den få mindre behov for tilførsel av varme. Den vil greie mer og mer av denne oppgaven selv.

INFEKSJONSFARE.

Så noen ord om infeksjonsfaren.
Som nevnt ovenfor, vil en infeksjon spre seg hurtig dersom valpen har lav kroppstemeratur.
RIKTIG TEMPERATUR er derfor en BREMSE,men hindrer ikke at valpen eksponeres for såkalt patogene mikrober
( sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier og virus ).
Her er det omtenksomhet og varsomhet fra oppdretters side, som vil være den viktigste faktor. Nedtellingen begynner lenge før valpen kommer til verden.
Som nevnt foran så har ikke valpen noe eget immunforsvar.
Den er avhengig av de antistoffer den kan få fra moren, først og fremst gjennom placenta, og senere gjennom den første morsmelken, colostrum, eller » råmelken» som er rik på antistoffer.
Men tispen må ha tid på seg til å utvikle antistoffene. Utsettes hun for en smitte mindre enn 2-3 uker før valpingen, har hun enda ikke kunnet danne beskyttelse mot smitten når valpene kommer til verden.
Ikke bare mangler hun antistoffene, men hun kan også overføre smitten til valpene.
Derfor bør en drektig tispe beskyttes mot smitte kilder som ikke hører til i hennes eget miljø.Særlig viktig er dette de siste ukene av svangerskapet.
For da er det for SEINT for henne å danne antistoffer mot smitten.
I denne perioden bør hun holde seg til sin vanlige omgangskrets og miljø.
Husk at mange sykdomsfremkallende mikroorganismer hurtig og lett kan nedkjempes av et voksent friskt individ, men kan bli en alvorlig sak for den nyfødte valpen.

HEPESVIRUSET.

Jeg må også nevne herpesviruset som tilhører en spesiell gruppe.
Som nevnt slutter viruset å formere seg ved temperaturer over 37 gr.
Moren kan godt bære viruset i seg, men det plager henne ikke.
Bare en prøve vil vise om hun er positiv. Men,så skjer det ting.
UNDER SVANGERSKAPET BLIR VIRUSET AKTIV IGJEN. Trolig kan det skyldes endring i tispens hormonbalanse som er årsaken.
Derfor kan hun smitte valper, som med sin lave kroppstemratur er et lett bytte.
Hvordan  smitten overføres er ikke klarlagt .
Mest trolig er det gjennom spyttet ,når hun slikker valpene.Man antar at det dreier seg om «munnherpes» fra mandlene ,og ikke den venetiske formen.
En valp som har fått herpesinfeksjon vil vise tegn på sykdom fra 3-10 døgn etter fødselen.Symtomene vil være som vanlig, og vanligvis vil valpen DØ kort etter at symtomene har vist seg.
Men for behandlig må jeg henvise til vetrinær. Toksinene som herpes viruset fremkaller ,går i blodet som derved forgiftes,og nyrene utsettes for meget stor på kjenning.
OM VALPEN OVERLEVER EN HERPESINFEKSJON, VIL DEN SOM REGEL DØ VED 8-MND ALDEREN AV DEN SKADEN NYRENE BLE UTSATT FOR.
Jeg er ikke i tvil om at mange av de tilfellene man omtaler som medfødt, ja til og med arvelig, som foreksempel nyrebark-hypoplasie har en slik eller tilsvarende årsak.

ANNEN INFEKSJON.

Men tispen kan også overføre ANDRE INFEKSJONER hun ikke er beskyttet mot,
og som hun ikke kan beskytte valpen mot.
I første rekke kan nevnes livmorbetennelse og jurbetennelse.
En jurbetnnelse (mastitt) kan være begrenset til enkelte av brystkjertlene.
I så fall kan de dies inn til vidre, men man må være klar til å ta valpene bort fra moren for å redde liv ved disse infeksjonene. Da er sondeforing en god løsning.
HUSK : Valpene må nå unnvære varmetilskuddet fra moren. Disse infeksjoneneer alvorlig om de får feste hos valpen.Så søk dyrlege snarest.
Får smitten spre seg kraftig, vil toksiner i blodet føre til blodforgiftning og bukhinnebetenelse med typisk blåtone på mavepartiet. Ensterk belastnig og beskadigelse av indre organer som hjerte ,lever og nyre.
En infeksjon i NAVLESTRENGEN kan også få alvorlige følger,
og den forplanter seg hurtig til leveren. Men den største faren for infeksjon henger nok sammen med at stolte OPPDRETTERE ALT FOR TIDLIG VIL VISE FREM SINE NYFØDTE for utenforstående, som kommer fra andre miljøer med andre bakterieflora enn den tispen er imun mot.
Tilkall vetrinær om du mener det er best.
Ikke vent for lenge, det kan fort bli forsent!!!!!!!!!!!
Jeg vil anbefale dere å oppservere valpene med et kritisk øye. Vei valpene hver dag de 3 første ukene i deres liv. Da kan du fort oppdage om noe er som det ikke skal være.
En sun og frisk valp vil hver uke øke tilsvarende sin fødselvekt.
Kontroler med andre oppservasjoner. Over et par dager kan vektøkninen tilsynelatene være tilfredstillende.Men det kan komme av at ufordøyd melk samler seg i mage og tarm.Da vil valpen fortsatt føle seg sulten,gripe etter paten og suge febrisk en kort stund for så å slippe den brått, å skrike mens den kravler omkring.
Melk kan komme ut av nesen. Det blir ikke plass til alt i magen av det den har sugd i seg. Avføringen bør kontroleres, selv om det kan by på problemer da en frisk og sunn tispe vil fjerne dette før du oppdager det .
Nyrene har den første tiden liten kapasitet.Valpen trenger mye veske (som melken gir den) for å skylle avfallsprodukter gjennom nyrene.
Den tisser ofte ,og det er uten lukt og farge.Valpen har ikke kontroll over blæren den første tiden.
Urin og avføring fremkalles med at moren masserer (eller slikker) valpen på magen.
Alle tisper er ikke like flinke til å stelle valpene, det kan lage problemmer for valpen,
som er en meget viktig funksjon.
Da må oppdretter gripe inn. En lett massasje på magen kan hjelpe til å få funksjonen i gang, og da får vi kontrollert at alt er som det skal være.
Overdreven varme kan føre til uttørking av valpen,og da får den for lite veske til en nyrefunksjon å kan skade valpen. 
For lite varme har som forklart en rekke ganger  uhyggelige konsekvenser.
Mor og barn må skånes for sykdomsfremkallende mikro-organismer.
Dette er grunnlaget for en positiv start i livet, og mulighetene for å overleve. Så gjenstår det bare å ønske deg lykke til med oppdrettet………..


2 thoughts on “Den nyfødte valp

    bellaklein responded:
    mars 31, 2013, kl. 1:21 pm

    Bare hyggelig Eva! 🙂

    Eva Elvsaas said:
    februar 28, 2012, kl. 6:17 pm

    Tusen takk for nyttig informasjon!

Kommenter gjerne :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s