pomeranian sykdommer

Innavl og innavlsgrad – hva er det?

Posted on Updated on

 

16831442_10158373554470624_1162955322_n

Vi får mange spørsmål ift hva innavl er. Norsk Eurariser Klubb har forklart dette fint på sin side så vi anbefaler at man går inn og leser her.

Innavl er parring mellom dyr som er nærmere beslektet enn gjennomsnittet av parringer i rasen.

Det som regnes som innavl i en rase med mange individer, regnes ikke nødvendigvis som innavl i en rase med færre individer. Faren for å få en valp som er innavlet blir større i en rase med få individer. Disse rasene har ofte en snever avlsbase og faren for at det skal oppstå innavlsproblemer er derfor større enn dersom man velger en rase med mange individer.

Det samme problemet kan oppstå dersom det er snakk om en tallmessig stor rase der de fleste hundene (kanskje alle) stammer fra kun et fåtall avlsdyr.

Hva er problemene med innavl?

Det største problemet med innavl er at man dobler på like gener. Det kan være positivt når det gjelder utseende, men som regel negativt når det kommer til sykdommer og mentalitet.

De fleste sykdommer nedarves ressesivt. Det betyr at foreldredyrene kan være friske uten tegn på sykdom. Men når to avlsdyr som begge bærer på et sykdomsgen får valper sammen, vil en fjerdedel av valpene bli syke. Halvparten av de friske valpene vil bære sykdomsgenet med seg videre og bare en fjerdedel av valpene vil være friske og fri for sykdomsgenet.

Problemet er at man ikke kan vite hvem disse friske valpene som ikke bærer genet er uten å ta i bruk gentesting. En gentest gir ikke alle svar, da en ikke har kommet så langt i forskning ennå. Det finnes heller ikke gentester for alle sykdommer. Gentesting er derfor ingen hvilepute.

Man regner med at alle hunderaser har sykdommer og alle hunder, uansett rase eller manglende sådan, bærer på ett eller flere sykdomsgener. Når man gjennom innavl parrer to beslektede foreldredyr er sjansen for at man treffer på to foreldredyr som bærer på det samme sykdomsgenet langt større enn når man parrer to ubeslektede dyr.

Et annet stort problem med innavl er innavlsdepresjon. Dette betyr økt sykdomsfrekvens, nedsatt livskraft, redusert holdbarhet og redusert fruktbarhet.

Disse problemene oppstår på grunn av tap av egenskaper på grunn av økt antall like (homozygote) gener i genparene. Dette fører til at bl.a. immunforsvaret blir mindre effektivt ved at individets mulighet for å produsere antistoffer blir drastisk redusert.

Hva er matadoravl?

Matadoravl betyr gjentatt bruk av samme hann, som regel på grunn av popularitet og/eller manglende tilgjengelighet av andre hanner. Det fører til at mange hunder i neste generasjon er i slekt med hverandre. Matadoravl vil derfor øke faren for innavl i en rase.

I og med at tisper kun får et begrenset antall valper etter seg i forhold til en hann, er matadoravl som regel et problem der det er snakk om populære hanner.

NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en 5-års periode. Har man en rase med 100 registreringer årlig skal et avlsdyr ha maks 25 avkom etter seg i hele avlsdyrets levetid. NEK følger desse avlsanbefaligene til NKK.

Hvor stor innavlsprosent?

Innavlsprosenten viser hvor stor prosent av genene som er lik hos både far og mor. Genetikerne fraråder tettere innavl enn 6,25 prosent. Dette er det samme som parring av søskenbarn. Parrer man halvsøsken får man 12,5 prosent innavl.

Mange kombinasjoner kan virke til å gi en lav innavslprosent. Når man ser nærmere på stamtavlen kan det vise seg at en eller flere hunder går igjen mange steder på stamtavlen til både far og mor slik at innavlsprosenten kan bli høy på kombinasjonen, uten at foreldredyrene ser ut til å være i nær slekt hvis man kun ser på de 3-4 nærmeste slektsleddene.

Når man skal sjekke innavlsprosenten er det derfor viktig å sjekke lenger bak på stamtavlen enn 3 generasjoner og ikke minst sjekke at eventuelle avlsmatadorer på stamtavlen ikke står oppført med forskjellige registreringsnummer flere steder på stamtavlen.

Enkelte hunder har flere ulike registreringsnummer fordi de har avkom i flere land. I databasen blir hunder med ulike registreringsnummer regnet som to ulike hunder. Det kan føre til at kull med stor innavlsprosent står oppført med en lavere innavlsprosent i en database enn det som er reelt. Norsk Kennelklubb advarer mot dette når de omtaler sin database som heter Dogweb, se beskrivelse av Dogweb nedenfor.

Dogweb er Norsk Kennelklubb sin database over norske hunder og kull. Den innholder innavlsgrad, HD registreringer med mer. Følgende er hentet fra NKK sine sider:

«Innavlsgrad i DogWeb
NKK har i første omgang valgt å publisere en beregnet innavlsgrad på hver enkelt hund i databasen samt at systemet beregner innavlsgraden på en fiktiv stamtavle for en kombinasjon som man planlegger. Et meget nyttig verktøy for de aller fleste oppdrettere.

Det er meget viktig å være klar over svakhetene ved slike beregninger i NKKs hundedatabase.

NKK og sikkert alle andre kennelklubbers, database har i utgangspunktet aldri vært laget for å kunne foreta slike beregninger . Hovedhensikten var “å føre register over raserene hunder” og å kunne skrive ut en stamtavle til disse hundene. Med dette som hovedmål var det ikke “så viktig” om en hund ble dublisert i databasen og forekom flere ganger med forskjellige reg.nr. Den utskrevne stamtavlen var rett.

Et annet “problem” er FCIs regler for registrering av importer. Disse reglene medfører at hunder skifter reg.nr etterhvert som de flytter. Eksempelvis en norsk hund selges som valp til Danmark. I DK får denne nytt reg.nr. Mens den er i DK parres den med en norsk tispe. Hunden selges videre til Spania og noen i Norge importere sæd fra denne nå spanske hannhunden og bruker denne på en norsk tispe. I NKKs database kan denne opprinnelige norsk hunden nå forekomme med tre forskjellige reg.nr og alt er gjort etter regelverket.

Dette problemet oppstår også med hunder fra England som har et reg.nr. brukes i Norge med dette og senere får et Stud book nr. og så brukes med dette. Det er umulig for andre enn de som har inngående kjennskap til en rase å oppdage og evt. korrigere slike “feil”. Hundens navn er ofte, men langt fra alltid, en god nok identifikator. NKK har til hensikt å utvikle et system som gjør det mulig for klubbene å rapportere slike “feil” i databasene slik at vi kan få oppdatert og korrigert dette. Samtidig vil NKK jobbe både mot Nordisk Kennel Union og FCI for å fjerne regelen om å endre et reg.nr.

Beregning av innavlsgrad bruker selvfølgelig hundenes registreringsnummer som identifikator av hvert enkelt individ og det er altså flere tilfeller hvor samme hund forekommer med flere reg.nummer. Videre er kravet ved import kun at det skal være tre kjente generasjoner bak en hund. Både manglende stamme og forskjellige reg.nr på samme hund medfører at en beregnet innavlsgrad ofte blir feil.

Man må være spesielt oppmerksom på dette og kanskje særlig i raser som har en liten populasjon i Norge og med en stor grad av importer

Ordliste:

  • Gen – arveanlegg. Et gen utgjør ett avgrenset avsnitt av DNA -molekylen. Det er oppdaget at arvemassen hos hund og mennesker inneholder drøyt 20 000 proteinkodede gener.
  • Innavl – avl som skjer mellom nærbeslektede individer. Innavl medfører att avkommer får flere homozygote (individer som har to like varianter av et gen) genpar for både ønskede og uønskede egenskaper.
  • Innavlsgrad – et tall som angir hvor mange prosent av et individs genpar som er homozygote. (identiske gener fra foreldrene for en bestemt arvelig egenskap). Innavlsgraden varierer etter hvor mange generasjoner man tar hensyn til.
  • Innavlsdepresjon – innavl medfører at avkommene får et stort antall gener med samme bestemt arvelig egenskap. Negative effekter av innavl (innavlsdepresjon) er redusert helse som blant annet gir seg uttrykk i økt risiko for arvelige sykdommer og infeksjonssykdommer, kortere forventet livslengde og redusert kullstørrelse.

Kennelhoste hos hund.

Posted on

DSC_0571

Det er tid for kennelhoste. Norderhov Veterinærene har skrevet en artikkel om Kennelhoste som er en svært smittsom sykdom i øvre luftveier hos hund som forekommer over hele verden. Den er også vanlig i Norge.  Kennelhoste er et samlebegrep på tørrhosteliknende symptom.  Typiske symptomer er akutt innsettende hosteanfall. Noen ganger hoster hundene så de får brekninger og de kan hoste opp hvitt slim. Dyreeieren kan tro at hunden har satt noe i halsen eller kaster opp. Ofte har hunden en kort feberstigning i forbindelse med starten på hosten.

 

Årsaker til kennelhoste.

Flere virus og bakterier gir kennelhoste hos hund:

–          Hundenes parainfluensavirus type-2 gir en relativt mild betennelse i øvre luftveier men spres lett og kan raskt gi et typisk kennelhosteutbrudd. Viruset utskilles fra øvre luftveier den første hosteuken.

–          Hundens adenovirus type-2 er i nær slekt med det viruset som gir smittsom leverbetennelse (HCC)hos hund men adenovirus type-2 angriper hovedsakelig luftveiene.  Det gir som regel ingen kliniske symptomer men kan gi forstørra lymfeknuter og endringer i lungevevet. Virus utskilles i 8-9 dager etter infeksjonen.

–          Hundens herpesvirus type-1 kan også angripe øvre luftveier men anses ikke lenger å være noen vesentlig årsak til kennelhoste, men kan gi alvorlig sykdom hos nyfødte valper.

–          Bordetella bronchiseptica er en bakterie som kan forekomme i luftveiene også hos friske individer. Den er en viktig årsak til kennelhoste hos unge individer. Bakterien kan utskilles fra øvre luftveier opp til 3-4 måneder etter gjennomgått infeksjon. Hunder som har gjennomgått infeksjon utvikler antistoffer mot bordetella men nivået minker raskt og det gir derfor ingen langvarig beskyttelse. Bakterien kan overleve lenge i miljøet utenfor hunden.

 

Den vanligste årsaken til kennelhoste er parainfluensavirus-2 og bordetella bronchiseptica. Disse overføres ved direkte kontakt, det vil si når en syk hund kommer i kontakt med en annen hund nese mot nese eller ved hosting/nysing. Smitte kan også overføres gjennom felles vannskåler eller leker og ting som hunden tar i munnen.

En hund som har hatt kennelhoste er ikke beskyttet mot å få sykdommen igjen ved et seinere tilfelle.

En hund med kennelhoste bør ikke treffe andre hunder. I ukompliserte tilfeller som skyldes virusinfeksjon er ikke hunden smittebærer mer enn første uken. I tilfeller der bordetella er involvert kan smitten utskilles i mange uker, også etter at hosten er over. Problemet er i at disse to ulike årsakene ikke kan skilles klinisk. Enkelte mener at en infeksjon med bordetella oftere gir feber og påvirket allmenntilstand og lengre varighet enn en ren virusinfeksjon med det finnes ikke studier som dokumenterer dette.

10628175_10152620031918292_6092582499078965807_n

 

Diagnose.

Som regel stilles diagnosen på bakgrunn av kliniske symptomer med akutt innsettende tørrhoste og uproduktive brekninger, og eventuell kontakt med syke hunder 5-10 dager før symptomene viser seg. Ofte kan hosten utløses ved trykk mot svelg og luftrør.

En mer eksakt diagnose kan stilles ved hjelp av svaberprøver og blodprøver. Svaberprøve fra nesesekret eller svelget kan brukes for å dyrke fram bordetella og andre bakterier. Svaberprøve kan også tas med en såkalt virussvaber fra nese eller svelg for å påvise virusnukleinsyre ved hjelp av PCR-teknikk.  Antistoff kan påvises i blodprøve.

 

Behandling.

De fleste hunder blir bra igjen av kennelhoste uten behandling. Den viktigste behandlingen er ro og hvile. Irritasjonen av luftveiene kan minskes med hostedempende medisin hvis hosten er tørr. Det kan være greit å måle temperaturen på hunden daglig og om hunden har vedvarende feber eller får feber igjen etter noen dager bør veterinær kontaktes.  Det samme gjelder om hunden har påvirket allmenntilstand. Antibiotika kan være aktuelt ved mistanke om bakteriologisk spredning til nedre luftveier/lunger. Det forekommer svært sjelden. Antibiotika har ingen virkning på virus og kennelhoste skyldes som regel en blandingsinfeksjon med virus og bakterier.

For å skåne hundens hals kan fôret bløtes opp og hunden kan luftes i sele istedenfor halsbånd. Det er også viktig å unngå kontakt med andre hunder for å hindre videre smittespredning.

 

Forebygging.

De fleste hunder vaksineres i dag mot kennelhoste når de får sin kombinasjonsvaksine mot valpesyke, smittsom leverbetennelse (HCC), parvovirus og parainfluensavirus. Etter grunnvaksine er hunden beskyttet mot de tre første sykdommene i opp til 3 år mens beskyttelsen mot parainfluesa som er en av årsakene til kennelhoste er mer kortvarig og vaksinen gir heller ikke full beskyttelse.

Det som blant hundeeiere ofte omtales som «kennelhostevaksine» er en nesevaksine mot parainfluensa og bordetella. Skal hunden på kennel eller utstilling eller andre steder hvor det samles mange hunder kan det være en god ide å gi denne vaksinen. Vaksinen bør gis minimum 3 uker på forhånd. Det er viktig å huske at den ikke gir fullstendig beskyttelse og at det bør revaksineres årlig. Vaksinen vil ikke i alle tilfeller hindre infeksjon, men ofte gi mildere symptomer. Det er også omdiskutert om den er egnet til svært små hunder. Det finnes da en vaksine i sprøyteform mot parainfluensa som kan gis istedenfor.

DR. Baddakys Fiskeolje til pomeranian.

Posted on Updated on

fiskeoljeDr. Baddakys Fiskeolje er en kvalitetsolje fremstilt fra dypvannsfisk. Fisken fanges i Stillehavet utenfor kysten til Sør-Amerika fordi kvaliteten på denne fisken er best. Videre produksjon med rensing skjer i Norge hvor fiskeoljen molekulærdistilleres (ultra raffineres) og tappes på mørke glassflasker eller kapsler under farmasøytisk kontroll for å garantere ytterste kvalitet av omega-3 fettsyrene. Dr.Baddakys Fiskeolje er kun tilsatt alfa-tokoferol (E-vitamin) som sammen med den lufttette og mørke forpakningen beskytter omega-3 fettsyrene mot harskning.

Fiskeolje fremstilles av fiskefettet og ikke lever. Den inneholder derfor lite vitamin A og D, og det er ingen fare for overdosering av disse to vitaminene ved bruk av Dr. Baddakys Fiskeolje.

Hvorfor Omega-3 fettsyrer?
Det finnes to grupper livsviktige fettsyrer, omega-3 og omega-6 fettsyrer. De fleste hunde- og kattefôr inneholder rikelig med omega-6 fettsyrer, men er fattige på omega-3 fettsyrer. Dr. Baddakys Fiskeolje er rik på omega-3 fettsyrer.
Omega-3 fettsyrer er viktig for blodgjennomstrømningen og for kroppens immunforsvar. Av omega-3 fettsyrene lager kroppens celler vevshormoner eller signalstoffer med helt spesielle egenskaper. Disse vevshormonene kan bare lages av omega-3 fettsyrer, og omega-3 fettsyrer er essensielle fettsyrer d.v.s. de må tilføres kroppen via kosten, akkurat som vitaminer.
Viktige organer i kroppens forsvarsmekanismer er huden og mage-tarm kanalen. I alle disse organene har vevshormoner laget av omega-3 fettsyrer en veldig viktig funksjon.

Omega-3 fettsyrer er også viktige byggesteiner. Celler som har et særlig høyt innhold av omega-3 fettsyrer finner vi i hjernen, i øyets netthinne, i hanndyrenes kjønnsceller og i blodets forsvarsceller. Omega-3 fettsyrene finnes i høyere konsentrasjoner i fostrenes blod enn i mordyrets.
Omega-3 fettsyrer er livsnødvendige for både dyr og mennesker, men tilførselen av omega-3 fettsyrer er ofte for knapp. Det er videre vanskelig å blande fiskeolje inn i ferdigfôr (tørrfôr) fordi omega-3 fettsyrene har lett for å harskne under lagring. Dr.Baddakys Fiskeolje bør derfor brukes som daglig kosttilskudd.

Hvor får man kjøpt Dr. Baddakys Fiskeolje?
Dr. Baddakys Fiskeolje er et kvalitetsprodukt som forhandles av de fleste veterinærer og zoobutikker i Norge. Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi deg med å finne din nærmeste forhandler.

Hvor mye Dr. Baddakys Fiskeolje skal dyret ha?
Under 5 kg: 1 teskje (5ml)eller 1 kapsel annenhver dag
5-15 kg: 1 teskje (5ml)eller 1-3 kapsler
15-30 kg: 1 barneskje(10ml)eller 2-4 kapsler
Over 30 kg: 1 spiseskje (15 ml)eller 4-6 kapsler
Doseringen er hentet fra vitenskapelige artikler som har benyttet fiskeolje som støtteterapi ved hudlidelser hos hund.

Til hest anbefales 5-10ml per 100kg

Dokumenterte effekter av fiskeolje til hund og katt:
•Hjelper mot flassing, matt pels og røyting
•Reduserer kløe ved hudlidelser
•Stimulerer nyrefunksjonen

Dr. Baddakys Fiskeolje leveres på mørke glassflasker, 200ml, 500ml, 1000ml PET flaske eller som kapsler, (1000 mg) med 100 kapsler i boksen.

Dr. Baddakys Fiskeolje inneholder 30% omega-3 fettsyrer, hvorav ca 18% er eicosapentaensyre (EPA) og ca 12% er docosahexaensyre(DHA). Det kan også uttrykkes slik: den flytende oljen på alle flaskene inneholder total Omega-3 fettsyrer: 359 mg/g (derav EPA 165mg/g og DHA 106 mg/g). 1g fiskeolje tilsvarer ca 1ml olje. I kapslene er oljen dobbelt så konsentrert.

Litt mer om kvalitetskontroll av Dr. Baddakys Fiskeolje
Vår leverandør av fiskeolje er ISO 9001 sertifisert og godkjent av veterinære myndigheter. Det er full sporbarhet helt ned til fiskebåten som har fanget fisken. Når oljen ankommer Norge fra Sør-Amerika leveres den med helsesertifikat og den er i karantene inntil veterinærmyndighetene har godkjent oljen.
Det er mange kvalitetskrav som må overholdes, blant annet til oksidasjon, fettsyreprofil, innhold av frie fettsyrer etc (alt i følge Europeisk Farmakopø, et opplagsverk med kvalitetskrav til ulike legemidler, deriblant tran og omega-3 produkter.) I tillegg følges EU’s retningslinjer for innhold av miljøgifter. Fiskeoljen gjennomgår flere raffineringstrinn, og hver produksjon analyseres for de ulike miljøgifter for å sikre at verdiene er under myndighetskrav. Under raffineringen beskyttes oljen med nitrogen for å hindre oksygentilførsel. Det ferdige produkt tilsettes antioksidanter for å hindre oksidasjon (harskning). Et utdrag av analysesertifikatene finner du som vedlegg på denne siden.
Vår produsent er godkjent av både veterinære myndigheter (mattilsynet) for produksjon av olje, og er godkjent av legemiddelverket med hensyn til å produsere både råvare og ferdigvare til legemiddelindustrien (GMP produksjon).
Dette betyr at alle prosesser følger strenge kvalitetskrav og produktene er godkjent til humant konsum.
Vedlagt finnes gode studier som er gjort på omega-3 fettsyrer til hund og hest. Du kan også laste ned vår vedlagte korte power point presentasjon om Dr. Baddakys Fiskeolje.

 

Siste nytt:

Dr. Baddaky deltok på den årlige konferansen i European Society for Veterinary Comparative Nutrition i Zaragossa i september 2011. Her presenterte forskeren Rebecca Ricci en studie om innhold av fettsyrer i 46 tørrfôr til hund. Det viste seg at tørrfôret inneholdt mer enn nok omega-6 fettsyrer (fra kornolje, planteolje, fett fra dyr). De fleste tørrfôr inneholdt derimot kun halvparten av den anbefalte mengden av de viktige omega-3 fettsyrene EPA og DHA (fra fisk). På etiketten ble det ofte oppgitt større mengder EPA og DHA enn forskeren kunne finne.

Vår konklusjon: alle bør gi sine hunder et daglig tilskudd av Dr. Baddakys Fiskeolje, rik på omega-3 fettsyrene EPA og DHA.

Bør alle raser HD-røntges?

Posted on Updated on

Bør alle raser HD-røntges?  405929_447722841939341_395781770_n 2

NKK mottar fra tid til annen henvendelser fra eiere av hunder med sterk grad av HD som utrykker bekymring for at ikke alle raser HD-røntges i like stor grad. NKK støtter FCIs avlsstrategi om at screening (undersøkelse av et stort antall dyr uavhengig av kliniske symptomer) bare bør anbefales for sykdommer og raser hvor sykdommen er et problem i rasen og har betydning for hundens funksjonelle helse. Dette står også angitt i NKKs avlsstrategi. Eksempler på slike screeningundersøkelser er røntgenundersøkelser for HD, albueleddsdysplasi og ryggundersøkelser samt øyelysning, ulike DNA-undersøkelser og patellastatus. Hunder bør undersøkes fordi det finnes et problem på rasen – ikke kun fordi det finnes en test. Målet i hundeavlen er funksjonelt friske hunder med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan lever et langt og lykke liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Dette innebærer at man i utvelgelse og kombinasjon av avlsdyr må legge størst vekt på å redusere forekomsten av de problemene som skaper dårlig helse og redusert livskvalitet for hunder av den aktuelle rasen.

Å øyelyse en rekke raser hvor arvelige øyesykdommer ikke er kjent eller utføre DNA-tester for sykdommer som ikke finnes på en rase har ingen hensikt. Når det gjelder øyelysning oppfordrer for øvrig NKK til å følge de anbefalingene som er gitt av gruppen for autoriserte øyelysere. En av de konkrete rasene som NKK har blitt kontaktet angående er cavalier king charles spaniel. I denne rasen er de mest velkjente sykdommene som gir store helsemessige utfordringene hjerteproblemer, syringomyeli og også øyeproblemer og respirasjonsproblemer. Hudproblemer er generelt et stort problem på alle raser. Hos cavalier king charles spaniel de siste 10 årene har 8 hunder fått diagnosen sterk grad HD. Dette utgjør 0,09% av hele populasjonen. Det er rimelig å anta at disse er HD-røntget fordi de har et klinisk problem med HD. Men totalt er kun 54 hunder (0,6%) av antall registrerte hunder undersøkt for HD. Omfanget av HD på rasen er det derfor vanskelig å si noe om. Hvilke krav kan man stille til en oppdretter når man har kjøpt en valp med sterk grad HD av en rase som ikke har krav om røntgenundersøkelse for HD? Mange forsikringsselskaper, inkludert vår egen samarbeidspartner Agria, krever at foreldrene skal være fri for HD hvis eier av en hund med HD skal få utbetalt dekking av veterinærutgifter eller livsforsikring for hunden. I tillegg skal den aktuelle hundens HD-status avleses av NKK og resultatet offentliggjøres på DogWeb. Dette gjelder alle raser, uavhengig av om det er krav til kjent HD-status hos foreldrene ved registrering av valper i NKK eller ikke.

Valper etter hunder med sterk grad av HD vil bli registrert med avlssperre – uansett rase. Dette gjelder alle valper født etter at hundens sterke grad er avlest i NKK. I denne aktuelle saken, hvor to kullsøsken er røntget med sterk grad, bør hundenes foreldre røntges for HD, og raseklubben bør oppfordre til at dette blir gjort. Dette betyr ikke det samme som at alle avlshunder av denne rasen bør røntges, men man bør røntge der hvor det er et problem. Hvis foreldre, søsken eller halvsøsken av disse hundene med sterk grad blir brukt videre i avl, er det oppdretters plikt å informere valpekjøperne om disse to valpene som har sterk grad av HD, og om øvrige helseproblemer i hundens nærmeste familie og rasen i sin helhet. Hvorvidt man kan kreve erstatning av oppdretter når man har kjøpt en hund som blir diagnostisert med sterk HD, vil være avhengig av en rekke forhold. NKK anbefaler å ta slike saker opp med Forbrukerrådet. Hvis hundens foreldre ikke blir røntget og forsikring for hunden følgelig ikke kan utbetales, er det rimelig å anta at oppdretter må utbetale erstatning inntil kjøpesummen av valpen.

Hvordan kan man vite hvorvidt HD er et klinisk problem på rasen når rasen ikke HD-røntges? NKK anbefaler alle raseklubbene å utføre en helseundersøkelse på sin rase. Dette kan gjøres gjennom en spørreundersøkelse i samarbeid med Veterinærhøgskolen. Informasjon om dette finner du på http://www.hundoghelse.no. Mange raseklubber har utført slike undersøkelser de siste årene. Disse undersøkelsene vil gi svar på omfanget av ulike kliniske helseproblemer hos rasen. Hvis symptomer som kan relateres til HD viser seg å være et problem på rasen bør HD-røntging av i første rekke avlsdyr vurderes som et tiltak. Statistikk fra forsikringsselskapene kan også være et godt hjelpemiddel i vurderingen av hva som er de viktigste utfordringene i rasen, og hva man bør legge størst vekt på i avlen. Raseklubben kan kontakte forsikringsselskapene for tilgang til disse. Statistikk fra Agria gir ingen indikasjon på at HD er et problem hos cavalier king charles spaniel.

 

Skrevet av: Astrid Indrebø, veterinær fagsjef i Norsk Kennel Klub, leder av Helseavdelingen Kristin H. Aukrust, veterinær, etolog og avlskonsulent i Norsk Kennel Klub. PS! Om du har lyst til å lese mer om avl, oppdrett og helse finner du dette her.

her er link til artikkelen på Norsk Kennel Klubb sine sider.

http://web2.nkk.no/toppsak/bor-alle-raser-hd-rontges/

 

 

www.bellaklein.no

Lille nydelige creme pomeranian hannen «Dennis» ble bare litt over 1 år

Posted on Updated on

IMG_0857De siste ukene har vi vært preget av en forferdelig tragisk og utrolig trist hendelse. Lille Dennis måtte bøte med livet pga feil veterinærbehandling og feil-informasjon av farmasøyten på apoteket. Eieren handlet i god tro og gjorde nøyaktig som de hadde fått beskjed om  hele veien av både veterinæren og rådene fra farmasøyten. Nå sitter de igjen, totalt utslitte etter 2 forferdelige uker, uten Dennis og med en forferdelig skyldfølelse.

Farmasøyten på apoteket hadde vist de hvor mye Metacam, medisin de måtte dra opp i sprøyten som de skulle gi han. Nå viser det seg at dosen hun viste de, er dosen en 30 kg´s hund skal ha, ikke en hund på 3kg.

Her er deres historie:

«Hvil i fred vår vakreste lille Dennis

Vi vil dele vår uvirkelige triste og tragiske historie for å at man kan minne hverandre på at man må være ekstra på vakt når det gjelder resepter på medikamenter til våre små.

Vi var en tur hos vetrinær tirsdag for 2 uker siden da lille Dennis ikke var helt i from.
vi ble sendt ut igjen med et smertestillende som heter metacam. Da Dennis hadde antagelig fått en strekk i nakken sin.
Vi reiste innom apoteket på veien hjem og hentet ut medisinen og fikk instrukser på hvoran vi skulle dosere med sprøyten som fugte med esken og hvor på skalaen på sprøyten vi skulle trekke opp til. Vi dro hjem og ga han første dosen og tenkte ikke noe mere over det,Dennis virket kvikkere og helt normal allerede dagen etter.

Da vi kom hjem torsdag kveld var Dennis i dårlig form og han kastet opp den kvelden. Jeg ringte ned til vetrinæren vi hadde vært hos og vi skulle gi han biola og ris og se ann over natten. Den natten ble han bare værre og etter noen samtaler med vetrinær, dro vi ned tidlig på fredag morgen.

Vetrinæren fant «luft» i magen på røntgenbildene og vi fikk med oss røntgenkontrast som viste passasje i tarmene hans. Vi var på sjekk senere den dagen og han trodde det var en liten betennelse.

Lørdag var vi også hos vetrinær som vi fikk Flagyl som er antibiotika, men dette kom bare opp igjen som med mat og vann vi fikk i han. Jeg var veldig bekymret og ringte veterinær ett par ganger lørdag kveld også. På søndag var vi igjen en tur hos vetrinæren da Dennis var så syk at han klarte ikke stå på bena. Vi spurte om han hadde tenkt til å t blodprøver, men det skulle han ikke. VI fikk heller med oss mat for alergi og veterinæren sa at vi skulle reise inn til Oslo Vetrinærhøyskole på mandag,  om dette ikke hjalp.  «Der får man svar på blodprøvene med en gang» sier veterinæren da, samtidig som han understreker at dette kunne være en matalergi.

Vi kjørte samme kveld inn til Oslo Vetrinærhøyskole, da vi ble enda mere bekymret for Dennis da vi kom hjem fra veterinæren.
Da vi kom inn til Oslo var Dennis så syk at hadde vi ventet til man som vi fikk beskjed om kunne Dennis dødd hjemme av væsketap som fort oppstår på disse små hundene hvis de ikke får i seg nok mat og vann. Han som han ikke hadde gjort fra tor-søn.:(han ble lagt inn og fikk intravinøst og antibiotika og de fant veske i buken hans, og konkluderte med bukhinnebetennelse.
Over natten var han stabilisert, men de måtte jo finne årsaken til betennelsen. Etter en del samtaler med spesialister fant vi ut på tirsdag at han har fått overdose av Metacam. Antagelig for sterk variant og den største feilen, doseringen. Man følger jo instruksene man har fått på apoteket.
Jeg ble helt fra meg da jeg fikk høre og skjønte at han hadde fått for stor dose!!!! hvordan kan dette skje???:(

Det positive var at de nå hadde funnet årsaken og da kunne de behandle på riktig måte. Vi besøkte han hver dag og det så ut til at de kunne redde han. Vi fikk han til og med hjem på perm fredag til lørdag, men vi valgte å reise inn fredag kveld, siden vi var usikre på tilstanden hans som ikke er så lett for oss å diagnosere. På lørdag fikk vi tlf om at dennis hadde blitt værre og at han hadde mistet mye blod og trengte blodoverføring. Dette gikk bra og han fikk opp blodprosenten og svarte veldig positivt på dette. ….Men så ble det funnet ett hull i magen hans som de ville vurdere til operasjon.
Dette kunne være løsningen på å få han frisk.. men da de åpnet magen hans så de raskt at dette kunne de ikke redde:( det var så ødelagt inni der og det beste var om han fikk slippe der han allerede lå og sov:(

Dette er de vanskligste 12 dagene noen gang i vårt liv.man sitter med så ufattelig stort håp og så plutselig er det ikke mere liv der. Det å se den lille hjelpesløse kroppen og de spørrende øynene som titter på deg hver gang du kommer inn dit. hvorfor er jeg her?og det å reise derifra uten å vite når han får være med oss hjem igjen.. dette er noe av det mest tragiske som kunne skje. hadde det ikke vært for den medisinen og doseringen,hadde ikke vår Dennis vært borte nå:( men ikke mist at vetrinæren ikke så hvor syk han var er utrolig skremmende,for man stoler på vetrinæren og tenker at han har kontrollen på dette.for våres del kommer vi til å være ekstra påpasselig neste gang vi får skrevet ut resept og vi setter selfølgelig ikke bena våres innenfor døren til den vetriæren igjen.og ikke minst bli enda mere skeptisk og overbeskyttende når man er på vetrinærbesøk. og dobbelt sjekke resept og dose på apotek:(. dette er jo sånne ting som overhode ikke skal skje!!!det er en stor sorg som gjør ubeskrivelig vondt,men
vi er takknemlig for innsatsen på oslo vetrinærhøyskole og vet hvor vi bør dra om man er i tvil.

Du har vært alt vi ønsket oss lille Dennis vår,og vi savner deg så ufattelig mye<3
med deg har vi hatt det beste året,mnd og dagene i livet vårt<3

hvil i fred»

Dette er det unge parret som hadde Dennis, sin historie! Hvordan hadde du følt deg om dette skjedde din hund?

legg gjerne igjen en hilsen til eierne til Dennis, som har det svært tungt nå.

Hundens bitt (Pomeranian)

Posted on Updated on


Hundens bitt

Et korrekt saksebitt

Hunder har to tannsett slik som oss. Først får de valpetenner når de er 2-3 uker gamle. Disse erstattes med de varige tennene når hunden er 4-7 måneder gammel. Først når hunden har fått sitt varige tannsett er det mulig å avgjøre om den har fått et korrekt bitt.

En av de tingene som en utstillingsdommer alltid kontrollerer i ringen, er om hunden har et korrekt bitt. Hva som er et korrekt bitt er avhengig av hvilken rase du har. Hos de fleste raser er saksebitt det korrekte, men hos flere raser aksepteres et tangbitt og hos noen raser er et underbitt det normale. Sett deg derfor grundig inn i rasestandarden før du sjekker om hunden din har et korrekt bitt.

Alle tennene har navn og nummer
Framtennene kalles incisiver og forkortes til I. De er spisse og skarpe og brukes til å rive maten løs fra et byttedyr. Så kommer de store hoggtannene, eller hjørnetennene som kalles canintenner og forkortes til C. De blir brukt til både angrep for å skaffe seg mat og for å forsvare seg. De er lange og sterke og lager dype hull i byttet eller fienden.

Rett bak hoggtennene kommer forjekslene eller premolarene som forkortes til P. Den premolaren som er nærmest hjørnetanna, P1, er bitteliten. Premolarene tror man har størst funksjon når byttet skal bæres hjem, men de har også en viktig rolle i forsvaret. De bakerste premolarene er betydelig større. Rett bak dem kommer de store jekslene, eller molarene, M. Jekslene kalles også rovtenner da deres oppgave er å knuse harde ting slik som bein. De bakerste jekslene har knudrete overflate og er de eneste av hundens tenner som kan brukes til å virkelig tygge med.

Et fullstendig tannsett
En voksen hund med et fullstendig tannsett har totalt 42 tenner. Av dette er 12 framtenner, I, 6 i overkjeven og 6 i underkjeven. Den har fire hjørnetenner, C. Den har 16 premolarer, 4 på hver side både oppe og nede. Til slutt har den 10 molarer, 2 på hver side oppe og 3 på hver side nede.

Valpen har færre, men til gjengjeld skarpere tenner enn den voksne hunden
Melketenner
Valpens tannsett består av små, men meget skarpe tenner. Et fullstendig sett med melketenner er på 28 tenner, altså hele 14 tenner færre enn hos den voksne hunden. Selv om hunden har et korrekt bitt som valp, trenger den ikke å få det som voksen. Det kan være snakk om gener som gjør at for eksempel underkjeven blir for kraftig eller for svak, som medfører overbitt eller underbitt.

Dersom tennene eller kjeven utsettes for ytre påvirkninger og får skader, kan også det endelige tannsettet skades. Melketenner som blir stående for lenge igjen under tannfellingen kan fort gi opphav til bittfeil og tannfeil hos den voksne hunden. Følg derfor med når valpen mister sine tenner og pass på at det ikke blir stående igjen en melketann som lager problemer for de nye tennene. Ofte gjelder dette hjørnetennene.


En eldre hund med et korrekt saksebitt. En av framtennene i underkjeven har en skade som ikke påvirker bittet

Saksebitt
Dette er hundens normale bitt og det bittet man ønsker på de aller fleste rasene. Når hunden har et saksebitt danner tennene en saks ved at framtennene i overkjeven er plassert rett foran framtennene i underkjeven. Tannrekkene sitter så tett sammen at de er i kontakt med hverandre, men de møtes ikke. Hjørnetennene i underkjeven stikker opp rett foran hjørnetennene i overkjeven.
Tangbitt
Da møtes rekken med framtenner i underkjeven rekken med framtenner i underkjeven. Dette regnes som en mindre feil enn overbitt og underbitt. Enkelte hunden kan ha et korrekt saksebitt i ung alder, men kan utvikle et tangbitt når de blir eldre. Ulempen med et tangbitt er at framtennene slites raskere enn vanlig.

Denne hunden har fire tenner som står feil og som danner et omvendt saksebitt. Mange regner dette som et underbitt.

Omvendt saksebitt
Dette kalles av mange for et underbitt, men det er så tett at rekken med framtenner i underkjeven akkurat glir utenpå og er i kontakt med rekken av framtenner i overkjeven.

Denne hunden har et meget kraftig overbitt på grunn av en for lang overkjeve. hjørnetennene er korrekt plassert, så bittfeilen gir ikke hunden nevneverdige problemer

Overbitt
Rekken med framtenner i overkjeven sitter så langt foran rekken med framtenner i underkjeven at tennene ikke har kontakt med hverandre. Som regel skyldes et overbitt at underkjeven er for lite utviklet. Dette kalles ofte for en svak underkjeve. En hund kan også få overbitt fordi overkjeven er alt for lang. Som regel vokser underkjevene noe saktere enn overkjevene, slik at en ung hund med et lite overbitt kan få et helt korrekt saksebitt som voksen. Enkelte hunder har også en skrå tannstilling slik at selve tannstillingen gir inntrykk av at hunden har et overbitt.

Dersom hunden er så overbitt at hjørnetennene i underkjeven ikke er korrekt plassert, kan disse lage seg hull i tannkjøttet oppe i ganen. Dette kan gi store plager for hunden og bør derfor behandles av en veterinær.

Her er det et underbitt med avstand mellom tennene i overkjeven og tennene i underkjeven


Underbitt
Denne bittformen er mest vanlig hos raser med kort og bred snute. Rekken med framtenner i underkjeven sitter så langt foran rekken med framtenner i overkjeven at det ikke er kontakt. Selv om rasebeskrivelsen sier at et underbitt er ønskelig hos rasen, skal tennene i underkjeven aldri kunne ses når hunden har munnen lukket.

Bittet er nesten korrekt, men litt trangt og en tann er feilplassert

Uregelmessig bitt/tannstilling
Enkelte hunder kan ha korrekt plasserte hjørnetenner og korrekt lange kjever, men enkelte av framtennene kan være skeivt plassert eller ha en avvikende retning fra de andre tennene. Dette regnes som en mindre feil hos de fleste raser.
Tannmangel
Hos enkelte raser er tannmangel vanlig og ses på som nesten normalt. Hos andre raser er det svært viktig at tannsettet er komplett. Spesiell gjelder dette tyske raser og raser som bedømmes av tyske dommere. Hos engelske raser og av engelske dommere, ser man som regel langt mildere på om det skulle mangle en tann. Tannmangel har eksistert hos hund i tusener av år. Undersøkelser viser at kanskje 40% av alle hunder mangler en eller flere tenner. En hund kan miste en tann under oppveksten, tannen kan være der, men den har ikke brutt gjennom tannkjøttet, men de fleste tannmangel er arvelige. De tennene som vanligvis er borte er jekslene, men også andre tenner kan mangle.

Denne hunden har et korrekt bitt, men den har en framtann for mye i overkjeven
For mange tenner

Enkelte hunder har for mange tenner. Dette kan ses på melketennene, men for mange melketenner trenger ikke å bety for mange voksne tenner. For mange tenner er som regel et lite problem for hunden.

Skrevet av: Inger Handegård Foto av: Inger Handegård

Takk for tips til denne informasjonen av Gold´n Art Kennel

Kryptorkisme hos pomeranian

Posted on Updated on

Kryptorkisme

Kryptorkisme er kjent hos de fleste hunderaser, men forekommer hyppigere hos enkelte raser og på enkelte linjer. Dette forteller oss at det er en arvelig faktor med i bildet. Hos enkelte raser er hyppigheten så stor som 9,8 %. Ingen av elghundrasene hører med blant de mest utsatte rasene. Den arvegangen som er best underbygd er en enkel recessiv arvegang med kjønnsbundet manifestasjon (bare hannhunder blir kryptorkide, mens tisper er bærere uten å vise defekten). Foreldrene til en kryptorkid hannhund er derfor begge bærere. Om tispen har genet i heterozygot (enkel) eller homozygot (dobbel) dose kan man ikke vite. Det hevdes også at flere enn ett enkelt gen er involvert.

Kryptorkisme er en tilstand der en eller begge testiklene ikke er normalt beliggende i pungen. Det blir derfor feil å kalle det testikkelmangel, da hunden ikke mangler testikler. Ved tosidig kryptorkisme er begge testiklene plassert i bukhulen, eller de befinner seg i lyskekanalen. Av og til befinner den ene testikkelen seg normalt i pungen, mens den andre er tilbakeholdt. Ensidig kryptorkisme er mye vanligere enn tosidig. En tosidig kryptorkid hund er sterilt, mens ved ensidig kryptorkisme kan den ene normalt beliggende testikkelen produsere spermier. Hvor befruktningsdyktig hunden er varierer mye.

De aller fleste kryptorkide hunder har ingen plager over hodet, og fungerer utmerket som jakt- og familiehunder. De kan selvfølgelig ikke brukes i avl, og får 0.-premie på utstilling og kan derfor heller ikke delta på jaktprøve. I sjeldne tilfeller kan hunden få kolikksymptomer på grunn av at testikkelen har vridd seg rundt sin egen akse eller er blitt inneklemt i lyskekanalen. Det er også en liten økning i forekomsten av svulster hos kryptorkide hannhunder. Skal det registreres valper etter en hannhund som ikke er utstillingspremiert, må det foreligge veterinærattest på at begge testiklene er normalt beliggende i pungen.

Nedstigningen av testiklene skjer hos hunder etter fødselen, og vil ofte kunne kjennes fra 4-5 ukers alder. Ved åtte ukers alder vil testiklene være tilstedet hos flertallet av hannvalpene. Hos enkelte vil testiklene kunne bevege seg litt opp og ned en tid. Når hunden er rundt 6 måneder vil man kunne si med større sikkerhet at testiklene ikke er kommet ned, men hos enkelte kan dette ta enda lenger tid. NKK`s Kjøpekontrakt har 18 måneder som en grense for å avgjøre om en hund er kryptorkid. Det er da vanlig at en del av kjøpesummen tilbakebetales dersom en hund  ikke har fått ned begge testiklene på dette tidspunkt.

Avlstiltak er nødvendig i linjer der lidelsen forekommer hyppig. Bekjempelse av kryptorkisme må avveies mot andre eventuelt arvelige lidelser i populasjonen, slik at avlsmaterialet ikke begrenses for mye spesielt i små populasjoner. Det er derfor ingen automatikk i at en hund som har gitt kryptorkid avkom utelukkes fra avl. Avlsrådet vil være behjelpelig med en vurdering i hvert enkelt tilfelle. 

Kilder: Artikkel av Wenche Farstad, i boken Hund, avl og helse, utgitt på Smådyrpraktiserende veterinærers forening.