Pomeranian information/informasjon

Innavl og innavlsgrad – hva er det?

Posted on Updated on

 

16831442_10158373554470624_1162955322_n

Vi får mange spørsmål ift hva innavl er. Norsk Eurariser Klubb har forklart dette fint på sin side så vi anbefaler at man går inn og leser her.

Innavl er parring mellom dyr som er nærmere beslektet enn gjennomsnittet av parringer i rasen.

Det som regnes som innavl i en rase med mange individer, regnes ikke nødvendigvis som innavl i en rase med færre individer. Faren for å få en valp som er innavlet blir større i en rase med få individer. Disse rasene har ofte en snever avlsbase og faren for at det skal oppstå innavlsproblemer er derfor større enn dersom man velger en rase med mange individer.

Det samme problemet kan oppstå dersom det er snakk om en tallmessig stor rase der de fleste hundene (kanskje alle) stammer fra kun et fåtall avlsdyr.

Hva er problemene med innavl?

Det største problemet med innavl er at man dobler på like gener. Det kan være positivt når det gjelder utseende, men som regel negativt når det kommer til sykdommer og mentalitet.

De fleste sykdommer nedarves ressesivt. Det betyr at foreldredyrene kan være friske uten tegn på sykdom. Men når to avlsdyr som begge bærer på et sykdomsgen får valper sammen, vil en fjerdedel av valpene bli syke. Halvparten av de friske valpene vil bære sykdomsgenet med seg videre og bare en fjerdedel av valpene vil være friske og fri for sykdomsgenet.

Problemet er at man ikke kan vite hvem disse friske valpene som ikke bærer genet er uten å ta i bruk gentesting. En gentest gir ikke alle svar, da en ikke har kommet så langt i forskning ennå. Det finnes heller ikke gentester for alle sykdommer. Gentesting er derfor ingen hvilepute.

Man regner med at alle hunderaser har sykdommer og alle hunder, uansett rase eller manglende sådan, bærer på ett eller flere sykdomsgener. Når man gjennom innavl parrer to beslektede foreldredyr er sjansen for at man treffer på to foreldredyr som bærer på det samme sykdomsgenet langt større enn når man parrer to ubeslektede dyr.

Et annet stort problem med innavl er innavlsdepresjon. Dette betyr økt sykdomsfrekvens, nedsatt livskraft, redusert holdbarhet og redusert fruktbarhet.

Disse problemene oppstår på grunn av tap av egenskaper på grunn av økt antall like (homozygote) gener i genparene. Dette fører til at bl.a. immunforsvaret blir mindre effektivt ved at individets mulighet for å produsere antistoffer blir drastisk redusert.

Hva er matadoravl?

Matadoravl betyr gjentatt bruk av samme hann, som regel på grunn av popularitet og/eller manglende tilgjengelighet av andre hanner. Det fører til at mange hunder i neste generasjon er i slekt med hverandre. Matadoravl vil derfor øke faren for innavl i en rase.

I og med at tisper kun får et begrenset antall valper etter seg i forhold til en hann, er matadoravl som regel et problem der det er snakk om populære hanner.

NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen i en 5-års periode. Har man en rase med 100 registreringer årlig skal et avlsdyr ha maks 25 avkom etter seg i hele avlsdyrets levetid. NEK følger desse avlsanbefaligene til NKK.

Hvor stor innavlsprosent?

Innavlsprosenten viser hvor stor prosent av genene som er lik hos både far og mor. Genetikerne fraråder tettere innavl enn 6,25 prosent. Dette er det samme som parring av søskenbarn. Parrer man halvsøsken får man 12,5 prosent innavl.

Mange kombinasjoner kan virke til å gi en lav innavslprosent. Når man ser nærmere på stamtavlen kan det vise seg at en eller flere hunder går igjen mange steder på stamtavlen til både far og mor slik at innavlsprosenten kan bli høy på kombinasjonen, uten at foreldredyrene ser ut til å være i nær slekt hvis man kun ser på de 3-4 nærmeste slektsleddene.

Når man skal sjekke innavlsprosenten er det derfor viktig å sjekke lenger bak på stamtavlen enn 3 generasjoner og ikke minst sjekke at eventuelle avlsmatadorer på stamtavlen ikke står oppført med forskjellige registreringsnummer flere steder på stamtavlen.

Enkelte hunder har flere ulike registreringsnummer fordi de har avkom i flere land. I databasen blir hunder med ulike registreringsnummer regnet som to ulike hunder. Det kan føre til at kull med stor innavlsprosent står oppført med en lavere innavlsprosent i en database enn det som er reelt. Norsk Kennelklubb advarer mot dette når de omtaler sin database som heter Dogweb, se beskrivelse av Dogweb nedenfor.

Dogweb er Norsk Kennelklubb sin database over norske hunder og kull. Den innholder innavlsgrad, HD registreringer med mer. Følgende er hentet fra NKK sine sider:

«Innavlsgrad i DogWeb
NKK har i første omgang valgt å publisere en beregnet innavlsgrad på hver enkelt hund i databasen samt at systemet beregner innavlsgraden på en fiktiv stamtavle for en kombinasjon som man planlegger. Et meget nyttig verktøy for de aller fleste oppdrettere.

Det er meget viktig å være klar over svakhetene ved slike beregninger i NKKs hundedatabase.

NKK og sikkert alle andre kennelklubbers, database har i utgangspunktet aldri vært laget for å kunne foreta slike beregninger . Hovedhensikten var “å føre register over raserene hunder” og å kunne skrive ut en stamtavle til disse hundene. Med dette som hovedmål var det ikke “så viktig” om en hund ble dublisert i databasen og forekom flere ganger med forskjellige reg.nr. Den utskrevne stamtavlen var rett.

Et annet “problem” er FCIs regler for registrering av importer. Disse reglene medfører at hunder skifter reg.nr etterhvert som de flytter. Eksempelvis en norsk hund selges som valp til Danmark. I DK får denne nytt reg.nr. Mens den er i DK parres den med en norsk tispe. Hunden selges videre til Spania og noen i Norge importere sæd fra denne nå spanske hannhunden og bruker denne på en norsk tispe. I NKKs database kan denne opprinnelige norsk hunden nå forekomme med tre forskjellige reg.nr og alt er gjort etter regelverket.

Dette problemet oppstår også med hunder fra England som har et reg.nr. brukes i Norge med dette og senere får et Stud book nr. og så brukes med dette. Det er umulig for andre enn de som har inngående kjennskap til en rase å oppdage og evt. korrigere slike “feil”. Hundens navn er ofte, men langt fra alltid, en god nok identifikator. NKK har til hensikt å utvikle et system som gjør det mulig for klubbene å rapportere slike “feil” i databasene slik at vi kan få oppdatert og korrigert dette. Samtidig vil NKK jobbe både mot Nordisk Kennel Union og FCI for å fjerne regelen om å endre et reg.nr.

Beregning av innavlsgrad bruker selvfølgelig hundenes registreringsnummer som identifikator av hvert enkelt individ og det er altså flere tilfeller hvor samme hund forekommer med flere reg.nummer. Videre er kravet ved import kun at det skal være tre kjente generasjoner bak en hund. Både manglende stamme og forskjellige reg.nr på samme hund medfører at en beregnet innavlsgrad ofte blir feil.

Man må være spesielt oppmerksom på dette og kanskje særlig i raser som har en liten populasjon i Norge og med en stor grad av importer

Ordliste:

  • Gen – arveanlegg. Et gen utgjør ett avgrenset avsnitt av DNA -molekylen. Det er oppdaget at arvemassen hos hund og mennesker inneholder drøyt 20 000 proteinkodede gener.
  • Innavl – avl som skjer mellom nærbeslektede individer. Innavl medfører att avkommer får flere homozygote (individer som har to like varianter av et gen) genpar for både ønskede og uønskede egenskaper.
  • Innavlsgrad – et tall som angir hvor mange prosent av et individs genpar som er homozygote. (identiske gener fra foreldrene for en bestemt arvelig egenskap). Innavlsgraden varierer etter hvor mange generasjoner man tar hensyn til.
  • Innavlsdepresjon – innavl medfører at avkommene får et stort antall gener med samme bestemt arvelig egenskap. Negative effekter av innavl (innavlsdepresjon) er redusert helse som blant annet gir seg uttrykk i økt risiko for arvelige sykdommer og infeksjonssykdommer, kortere forventet livslengde og redusert kullstørrelse.

Grunnleggende genetikk

Posted on Updated on

Grunnleggende genetikk 

Luna
Luna

For å forstå pelsfargegenetikk må en forstå noe grunnleggende genetikk. Jeg vil her introdusere noen grunnleggende begreper.

Hva er et gen?

Et gen er et område DNA (arvestoff) som koder for et protein. Det er dette proteinet som ”utfører” den egenskapen genet styrer. En egenskap kan for eksempel være mankehøyde, blodtype eller pelsfarge. Egenskaper kan være styrt av et eller flere gener og mange påvirkes i tillegg av miljø. En hund vil ikke nå den mankehøyden den er genetisk predisponert for dersom den ikke får nok mat.

Gener er manuskriptet som brukes for å danne proteiner. Når et gen leses av i kroppen dannes det lange kjeder av aminosyrer som blir proteiner. Proteiner er altså slett ikke bare ”noe en spiser”. Kroppen lager sine egne proteiner og disse har livsviktige funksjoner som for eksempel enzymer, reseptorer eller hormoner. En kan si at proteiner er kroppens arbeidshester mens genene er kusk. En forandring i DNA (mutasjon) kan gi forandring i proteinet. Proteiner er sårbare for forandringer og selv en liten forandring kan ødelegge proteinets funksjon. Dette kan påvirke egenskapen genet styrer og eks. gi en annen pelsfarge.

IMG_1406

Alleler 

Varianter innen et gen er skapt av mutasjoner i genet og kalles alleler. Et eksempel er B genet som styrer svart og brun farge hos hund. Allel (store) B gir svart pigment, og allel (lille) b gir brunt pigment. Mutasjoner som forsterker genets funksjon gir som regel dominante alleler og mutasjoner som svekker eller ødelegger genets funksjon gir som regel recessive alleler. Det opprinnelige, ”naturlige” allelet kalles villtype. I dette tilfellet er svart pigment (B) villtype og brunt (b) er et resultat av en funksjonssvekkende mutasjon som gir et recessivt allel.

Et gen kan ha mange alleler, men et individ kan bare ha to alleler fordi det får et allel fra mor og et fra far. Populasjoner, det vil si raser eller linjer, kan ha ulike alleler. Dette sees tydelig da forskjellige hunderaser kan ha ulik farge, mønster eller pelslengde. Dersom et allel er det eneste som forekommer innen en populasjon sier en at allelet er fiksert. Et eksempel er black-and-tan som er fiksert i rasene Gordon setter og Rottweiler.

Forskjellen mellom raser og individer skyldes at de har ulike alleler, ikke ulike gener. En dvergpuddel og en Sankt Bernhard har akkurat de samme genene, men de har forskjellige varianter av genene i form av ulike alleler.

Dominant/ recessiv 

Et individ med to like alleler for et gen er homozygot – BB er homozygot dominant og bb er homozygot recessiv. Et individ med to ulike alleler (Bb) kallesheterozygot. Dominante alleler overstyrer recessive, det vil si at både homozygot dominant (BB) og heterozygot (Bb) har svart farge og kun homozygot recessiv (bb) har brun farge. To svarte hunder kan gi brunt avkom, dersom begge foreldrene er heterozygote (Bb) og bærer på brunt, men to brune hunder (bb) kan aldri gi svart avkom fordi foreldrene bare har lille b. Dette gjelder for alle recessive egenskaper. Et recessivt allel kan ligge skjult i en populasjon for å tidvis komme til utrykk hos enkeltindivider, men det kan ikke dominante alleler.

Noen gener kan overstyre effekten av andre gener. Et eksempel er albinisme. Det spiller ingen rolle om et dyr skulle vært svart eller brunt dersom det albino. Fenomenet kalles epistasi, men litt forenklet kan det kalles dominans mellom gener, i motsetning til dominans mellom alleler innen samme gen.

BB, Bb og bb er genotyper, mens fargene svart og brun er fenotyper. Genotypen kan identifiseres ved DNA test eller til en viss grad gjennom slektskapsstudier og hundens utseende. Fenotypen er det synlige utrykket av genotypen, det vil si hundens utseende.

Grunnleggende fysiologi og pigment syntese   

Farge i hud og hår dannes av pigmentproduserende celler kaltmelanocyttceller. Melanocyttene avgir farge til sine naboceller gjennom lange armer, kalt dendritter. Pigment i hud dannes av melanocytter som sitter nederst i overhuden (epidermis) og pigment i hår dannes av melanocytter i hårsekkene. Noen fargegener påvirker bare melanocytter i hårsekker og gir kun forandring av pelsfarge, mens andre fargegener kan påvirke fargen på både hår og hud.

Hvite tegninger er ikke en egen farge, men skyldes mangel på de pigmentproduserende cellene – melanocytter. Uten melanocytter blir det ikke dannet pigment og pelsen blir hvit. Hvite tegninger påvirker altså ikke hovedfargen annet enn at den ikke synes like godt. For eksempel er en Dalmatiner genetisk sett like svart som en Flat coated retriever og en trikolor Collie er egentlig black-and-tan som en Rottweiler.

Hos pattedyr finnes det bare to typer pigment – eumelanin og pheomelanin. Eumelanin er svart eller brun, og pheomelanin er alle farger mellom lys gul til mørk rød. Krem, gul, hvete, gylden, rød, rødbrun, hjorterød, mahogny er noen av begrepene som går under pheomelanin. For enkelhetsskyld bruker jeg derfor pheomelanin eller gul/rød. Farger som kan betegnes grå, sølv, blå eller lilla er ”svekket” svart eller brunt pigment og derav også eumelanin. Dette må ikke forveksles med den fargen som kalles grå i raser som schæfer og norsk elghund. Brun er en modifisering av svart og dermed inkludert under eumelanin eller svart, selv om brun ikke alltid nevnes.

Eumelanin og pheomelanin er hyppig brukte begreper og viktige for forståelsen av pelsfargegenetikk. Det kan ta litt tid å venne seg til denne terminologien og det oppstår ofte misforståelser rundt visse farger. Brun (eumelanin) er i denne sammenheng ensbetydende med det som ofte kalles sjokolade eller lever. Vær oppmerksom om at lever i noen tilfeller brukes om mørke røde farger som er pheomelanin og ikke eumelanin. For å unngå denne typen forvirring brukes kun ’brun’. Nyanser som ofte kalles lysebrun, rødbrun eller lignende er egentlig gult/rødt (pheomelanin) og ikke brun (eumelanin). En sadelfarget Schæfer er altså ikke brun og svart men gul-rød og svart. For å gjøre det hele verre kalles den fargen som virkelig er brun for rød i noen raser. For eksempel er ”red” (rød) i fargene ’red-and-tan’, og ’red merle’ hos Australsk gjeterhund egentlig brunt (eumelanin) og ikke rødt (pheomelanin).

Hvis dette virker forvirrende er en enkel huskeregel at en hund ikke kan ha to typer eumelanin samtidig. Unntaket er merle hvor samme individ har svekket (dilute) og normalt eumelanin pigment samtidig. Det vil si at dersom en hund er klassifisert ”svart og brun” (begge eumelanin), så er den egentlig er svart og rød (eumelanin og pheomelanin).

Bilde 1. «Red» trikolor Australian shepherd. Foto kennel Aussieboxy

Vær oppmerksom på at hunden egentlig er brun med tan tegninger. 

Bilde 2.  Black-and-cream/buff Finsk lapphund. Foto Mallalasse kennel

Figur 2 er ment å vise at pheomelanin og eumelanin produseres ved to atskilte «pathways» som det heter. Så til tross for at lys brun og mørk rød kan se ut som nyanser av samme farge, er det to helt forskjellige ting!

Legg gjerne merke til ‘tyosinase’. Dette er et enzym som er helt nødvendig for begge typer av pigment (fordi det inngår i syntesen før veien deler seg til de to typene). Mangler man dette enzymet blir man albino – og mangler alt (tyrosinbasert) pigment.

Det kan også være lurt å merke seg ‘Typr1″, dette er et enzym som dere kan se er spesifikk for produksjonen av eumelanin. B genet koder for dette enzymet, og når typr1 ikke fungerer som normalt (allel b) gir det brunt eumelanin. Derfor påvirker bb genotypen kun eumelanin og ikke pheomelanin. For mer om B genet og brunt pigment se B genet.

Figur 2. Melanin pathway. Helgeland

 les mer her

Referanser

Ito S. (2003) A Chemesist’s View of Melanogenesis. Pigment Cell Res. 16

Mizoguchi M (2004) Melanocytt development: With a Massage of Encouragement to Young Women Scientists. Pigment cell res 17: 533-544.

Oetting W S. (2000) The Tyrosinase Gene and Oculocutaneous Albinism Type 1 (OCA1): A Model for Understanding the Molecular Biology of Melanin Formation. Pigment Cell Res 13: 320-325

www.bellaklein.no

Norsk Kennel Klub tar affære i forhold til «Yulin Dog Meat Festival» i Kina

Posted on Updated on

Vi ønsker å rose Norsk Kennel Klub!!. De skriver på sine sider: 11141225_10155709137660268_6989819364080232992_n

 

«Taler hundeverdenen midt imot

NKK oppfordrer norske hundeeiere til å bli hjemme under World Dog Show i Kina.

NKK tar sterk avstand fra mishandlingen av hunder i Kina, som toppet seg under Yulin Dog Meat Eating Festival forrige helg. NKK oppfordret også FCI og den kinesiske kennnelklubben i forkant av festivalen om å få stoppet arrangementet.

NKK har i dag oversendt et nytt brev til FCI vedrørende festivalen, samt tildelingen av World Dog Show 2019 til Kina.

Som det fremgår av brevet reagerer NKK sterkt på tildelingen av World Dog Show til Kina, og fraråder nå alle norske utstillere å delta på arrangementet. I tillegg oppfordrer NKK FCI til å flytte arrangementet fra Kina.

Bli hjemme!

  • NKKs hovedstyre vedtok i går at vi nå går ut med en klar oppfordring til
    CI om å flytte arrangementet, samt en sterk oppfordring til alle hundeeiere i Norge om å bli hjemme under arrangementet. NKKs Hovedstyre har på vegne av norske hundeeiere engasjert seg sterkt mot mishandling av hunder. Hundevelferd er førende for all virksomhet i NKK, og hovedstyret i NKK ønsker å støtte de gode kreftene i Kina som jobber for å få en slutt på denne mishandlingen, sier NKKs administrerende direktør Trine Hage.

Strider mot NKKs formål og grunnleggende verdier

NKK ønsker heller ikke at norske dommere tar oppdrag i Kina før denne mishandlingen har opphørt.

Hvis dommere eller annet personell mot formodning allikevel vurderer å ta oppdrag, gjør
NKKs hovedstyre oppmerksom på at deltagelse eller oppdrag vil stride mot NKKs formål og grunnleggende verdier.

World Dog Show skal være verdens største og viktigste feiring av menneskets beste venn. NKK stemte derfor mot tildelingen av WDS til Kina under FCIs General Assembly tidligere denne måneden.

  • Vi kan ikke akseptere tildelingen av World Dog Show til Kina så lenge mishandling av hunder foregår i landet, slik som vi nylig så under Yule Festival. I tillegg til å oppfordre FCI om å flytte arrangementet har NKK nå også derfor sendt en oppfordring til kennelklubber verden over. I vår henvendelse ber vi kennelklubbene oppfordre sine medlemmer til å bli hjemme, samt henvende seg til FCI for å få World Dog Show 2019 flyttet, sier Trine Hage.100004-132e14-ffd04c_l

NKK har også vært i kontakt med UD for en vurdering av vår fraråding om å delta på World Dog Show, og ønsker og imøteser videre bistand fra UD i arbeidet med å sette fokus på mishandlingen av hunder i Kina, sier trine Hage.

NKK vil holde våre medlemmer informert om enhver utvikling i denne saken. «

Kilde: NKK: http://web2.nkk.no/no/nyheter/Taler+hundeverdenen+midt+imot.b7C_wlvW4n.ips

http://web2.nkk.no/no/nyheter/Hundevelferd+hellig+for+NKK.b7C_wlvYYW.ips

 

 

Safari 2 Safari

 

 


om teksten er vanskelig å lese, finner du den her:

PROTEST REGARDING WDS2019 IN CHINA

The Norwegian Kennel Club refers to the ongoing international protests regarding the Yulin Dog

Meat Eating Festival and our letter to the FCI and China Kennel Union of June 19.

As stated in our previous letter, we strongly encourage the China Kennel Union and FCI, as the

largest international cynological organization, to work together to put an end to the grave

mistreatment of animals taking place in China, peaking with the Yulin festival.

The Norwegian Kennel Club board has now, during a meeting June 23, made a decision to publicly

advice all dog owners in Norway not to participate in World Dog Show 2019. The NKC will also

advice all judges in Norway not to accept any invitation to judge in China until this festival is

stopped. Any judge accepting invitations to judge in China will be made aware that this is against

the wish of the NKC board, and in direct conflict with our ethical guidelines and values.

The Norwegian Kennel Club board hereby expresses a strong wish to have the World Dog Show

2019 moved, unless the Yulin Dog Meat Eating festival is stopped and general animal welfare in

China improved. The Norwegian Kennel Club will also encourage all national kennel clubs to both

advice dog owners in their countries against participating in WDS2019 in China, and to express

their wishes to have the World Dog Show 2019 moved to the FCI.

The World Dog Show is to be a celebration of dogs. We therefore cannot accept that the WDS is

given to a country where animal abuse takes place. We understand that the decision to give

WDS2019 to China was made by voting during the recent General Assembly. However, the FCI

should lead the cynological world by example, and therefore not give such an important event to a

country where animal welfare is shockingly lacking. We now expect the FCI to take action, and

ensure that this event is moved.

The Norwegian Kennel Club has also been in contact with the Ministry of Foreign Affairs regarding

this matter. We welcome the input from the Ministry of Foreign Affairs in our efforts to improve

the general welfare of dogs in China.

Yours sincerely,

for the Norwegian Kennel Club

Trine Hage

CEO

Kennelhoste hos hund.

Posted on

DSC_0571

Det er tid for kennelhoste. Norderhov Veterinærene har skrevet en artikkel om Kennelhoste som er en svært smittsom sykdom i øvre luftveier hos hund som forekommer over hele verden. Den er også vanlig i Norge.  Kennelhoste er et samlebegrep på tørrhosteliknende symptom.  Typiske symptomer er akutt innsettende hosteanfall. Noen ganger hoster hundene så de får brekninger og de kan hoste opp hvitt slim. Dyreeieren kan tro at hunden har satt noe i halsen eller kaster opp. Ofte har hunden en kort feberstigning i forbindelse med starten på hosten.

 

Årsaker til kennelhoste.

Flere virus og bakterier gir kennelhoste hos hund:

–          Hundenes parainfluensavirus type-2 gir en relativt mild betennelse i øvre luftveier men spres lett og kan raskt gi et typisk kennelhosteutbrudd. Viruset utskilles fra øvre luftveier den første hosteuken.

–          Hundens adenovirus type-2 er i nær slekt med det viruset som gir smittsom leverbetennelse (HCC)hos hund men adenovirus type-2 angriper hovedsakelig luftveiene.  Det gir som regel ingen kliniske symptomer men kan gi forstørra lymfeknuter og endringer i lungevevet. Virus utskilles i 8-9 dager etter infeksjonen.

–          Hundens herpesvirus type-1 kan også angripe øvre luftveier men anses ikke lenger å være noen vesentlig årsak til kennelhoste, men kan gi alvorlig sykdom hos nyfødte valper.

–          Bordetella bronchiseptica er en bakterie som kan forekomme i luftveiene også hos friske individer. Den er en viktig årsak til kennelhoste hos unge individer. Bakterien kan utskilles fra øvre luftveier opp til 3-4 måneder etter gjennomgått infeksjon. Hunder som har gjennomgått infeksjon utvikler antistoffer mot bordetella men nivået minker raskt og det gir derfor ingen langvarig beskyttelse. Bakterien kan overleve lenge i miljøet utenfor hunden.

 

Den vanligste årsaken til kennelhoste er parainfluensavirus-2 og bordetella bronchiseptica. Disse overføres ved direkte kontakt, det vil si når en syk hund kommer i kontakt med en annen hund nese mot nese eller ved hosting/nysing. Smitte kan også overføres gjennom felles vannskåler eller leker og ting som hunden tar i munnen.

En hund som har hatt kennelhoste er ikke beskyttet mot å få sykdommen igjen ved et seinere tilfelle.

En hund med kennelhoste bør ikke treffe andre hunder. I ukompliserte tilfeller som skyldes virusinfeksjon er ikke hunden smittebærer mer enn første uken. I tilfeller der bordetella er involvert kan smitten utskilles i mange uker, også etter at hosten er over. Problemet er i at disse to ulike årsakene ikke kan skilles klinisk. Enkelte mener at en infeksjon med bordetella oftere gir feber og påvirket allmenntilstand og lengre varighet enn en ren virusinfeksjon med det finnes ikke studier som dokumenterer dette.

10628175_10152620031918292_6092582499078965807_n

 

Diagnose.

Som regel stilles diagnosen på bakgrunn av kliniske symptomer med akutt innsettende tørrhoste og uproduktive brekninger, og eventuell kontakt med syke hunder 5-10 dager før symptomene viser seg. Ofte kan hosten utløses ved trykk mot svelg og luftrør.

En mer eksakt diagnose kan stilles ved hjelp av svaberprøver og blodprøver. Svaberprøve fra nesesekret eller svelget kan brukes for å dyrke fram bordetella og andre bakterier. Svaberprøve kan også tas med en såkalt virussvaber fra nese eller svelg for å påvise virusnukleinsyre ved hjelp av PCR-teknikk.  Antistoff kan påvises i blodprøve.

 

Behandling.

De fleste hunder blir bra igjen av kennelhoste uten behandling. Den viktigste behandlingen er ro og hvile. Irritasjonen av luftveiene kan minskes med hostedempende medisin hvis hosten er tørr. Det kan være greit å måle temperaturen på hunden daglig og om hunden har vedvarende feber eller får feber igjen etter noen dager bør veterinær kontaktes.  Det samme gjelder om hunden har påvirket allmenntilstand. Antibiotika kan være aktuelt ved mistanke om bakteriologisk spredning til nedre luftveier/lunger. Det forekommer svært sjelden. Antibiotika har ingen virkning på virus og kennelhoste skyldes som regel en blandingsinfeksjon med virus og bakterier.

For å skåne hundens hals kan fôret bløtes opp og hunden kan luftes i sele istedenfor halsbånd. Det er også viktig å unngå kontakt med andre hunder for å hindre videre smittespredning.

 

Forebygging.

De fleste hunder vaksineres i dag mot kennelhoste når de får sin kombinasjonsvaksine mot valpesyke, smittsom leverbetennelse (HCC), parvovirus og parainfluensavirus. Etter grunnvaksine er hunden beskyttet mot de tre første sykdommene i opp til 3 år mens beskyttelsen mot parainfluesa som er en av årsakene til kennelhoste er mer kortvarig og vaksinen gir heller ikke full beskyttelse.

Det som blant hundeeiere ofte omtales som «kennelhostevaksine» er en nesevaksine mot parainfluensa og bordetella. Skal hunden på kennel eller utstilling eller andre steder hvor det samles mange hunder kan det være en god ide å gi denne vaksinen. Vaksinen bør gis minimum 3 uker på forhånd. Det er viktig å huske at den ikke gir fullstendig beskyttelse og at det bør revaksineres årlig. Vaksinen vil ikke i alle tilfeller hindre infeksjon, men ofte gi mildere symptomer. Det er også omdiskutert om den er egnet til svært små hunder. Det finnes da en vaksine i sprøyteform mot parainfluensa som kan gis istedenfor.

Vil hindre stamtavlejuks med DNA (Leder Norsk Pomeranian Klubb)

Posted on Updated on

Vil hindre stamtavlejuks med DNA

Norsk Pomeranian Klubb ønsker å DNA-teste alle nye valper.– Høy pris på hundene og bevist triksing med stamtavler gjør at vi nå vil renske ut useriøse oppdrettere, sier leder Laila Lauritzen.

– Dette har vært trist som bare søren, sier Lauritzen.

Klubben mener at de nå har fått bevis for at oppdrettere har jukset med stamtavler. Lauritzen viser til at DNA-testing av mor og far og valp viste at de angivelige foreldrene ikke var foreldrene allikevel.

– Nå har vi fått det bevist at det jukses, at det er noen som jukser med stamtavler, derfor ønsker vi at alle avlsdyr DNA-testes, slik at valpene kan testes opp mot foreldrene.

Høy fortjeneste

Lauritzen forteller at de har mistanke om at jukset har skjedd over lengre tid. De tror at begrensninger på antall kull og tispenes alder, har gjort at noen fører opp feil foreldrepar på valpen. Hun sier klubben tar tak i dette fordi det skader hundenes omdømme.

– Problemet er at det er registrert valper der mor og far ikke stemmer. Det kan gi problemer med innavl senere, så dette må vi få bukt med, sier Lauritzen.

Hun tror at høy pris og popularitet gjør at folk jukser med stamtavlene.

– Penger har en god del å si, det er en populær rase, så det er klart at det henger sammen.

Folk bekymret for juks

Veterinær Camilla Hamberg Riddervold - Veterinær Camilla Hamberg Riddervold ved Rising Dyreklinikk sier at flere er bekymret for om hunden deres er ekte. - Foto: Privat /
Veterinær Camilla Hamberg Riddervold ved Rising Dyreklinikk sier at flere er bekymret for om hunden deres er ekte.

FOTO: PRIVAT

Etter at det har blitt kjent at enkelte har jukset med stamtavler, har flere tatt kontakt både med klubben og veterinærer. Ved Rising dyreklinikk i Skien har de i sommer fått flere henvendelser fra folk, som lurer på om hunden deres er en ren rasehund. Veterinær Camilla Hamberg Riddervold råder folk til å DNA-teste hundene, dersom de er i tvil om opphavet.

 

– Jeg skjønner jo at folk ikke vil kjøpe katta i sekken. Det er enkelt å DNA-teste, men ulempen er at man også må ha DNA av mor og far, for å vite om pomeranian-valpen har den stamtavlen den har, forklarer Riddervold.

For å DNA-teste en hund, tar man q-tips i hundens munn. Både dyreklinikken og Pomerianian-klubben vil hjelpe folk som er bekymret.

– Hvis folk er i tvil, ta kontakt så hjelper vi til så godt vi kan, sier Lauritzen i Norsk Pomeranian Klubb.

Ekstra generalforsamling

I fremtiden vil klubben gjøre det lettere for folk å få testet valpene, ved at alle hunder som brukes til avl skal DNA-testes. DNA-testingen skal skje i samarbeid med Norsk Kennel Klub, men for å få til et DNA-register og testing av valper, må klubbens medlemmer gi sitt samtykke.

Norsk Pomeranian Klubb innkaller derfor til ekstraordinær generalforsamling i august, for å stemme over forslaget.

– Vi håper at dette skal gå igjennom. De aller fleste medlemmene er positive til dette. Som oppdretter må du være seriøs i det du driver med. Du må være ærlig, sier Lauritzen.

Ut fra tilbakemeldingene fra medlemmene tror hun at de vil få gjennomslag for DNA-registreringen.

– Formålet er få valpene registrert korrekt, så ingen useriøse kommer inn og bytter og blander slik det har vært gjort nå. Vi vil luke ut de useriøse, forteller Lauritzen.

Oppdretter Eva Urtegård i Skien støtter forslaget, og er glad for at hundeklubben tar tak i problemene.

– Jeg synes at dette er superlurt. Jeg er glad for at det gjøres noe for å få bukt med useriøse oppdrettere, sier Urtegård.

 

 

pW7zV1f_uu_vmGBSkiCOQwrT-6NOoXzGVJvbvkeRVIvQ
Leder Laila Lauritzen i Norsk Pomeranian Klubb med hunden Kelly. FOTO: PRIVAT

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arikkelen er skrevet av Anne Cathrine Syversen

se artikkelen her: http://www.nrk.no/telemark/vil-hindre-stamtavlejuks-med-dna-1.11818807

 

www.bellaklein.no

Bella Klein´s Pomeranian

Allergi og pomeranian

Posted on Updated on

ALLERGI OG HUND Å være allergisk og ha hund eller være i nærheten av hund er ingen umulig kombinasjon! NKK er derfor opptatt av at man setter fokus på hundens betydning i samfunnet, og veier dette opp mot eventuelle ulemper for allergikere.

Allergisamfunnet 

«I Norge tar de ulike offentlige transportmidlene, stort sett alle overnattingssteder og alle spisesteder langt større hensyn til allergikerne i samfunnet enn til hunder og hundeeiere. De aller fleste spisesteder, noen offentlige transportmidler og overnattingssteder har totalforbud mot hund, mens andre har svært strenge regler for når og hvordan hunder kan medbringes».  Skriver NKK i egen artikkel på sine sider. http://www.nkk.no

NKK mener det på disse områdene i samfunnet også må tas langt større hensyn til både hunder og hundeeiere.

Allergi blir også ofte brukt argument for å kunne nekte hundehold i borettslag.

NKK mener allergikere bør bevise sammenhengen mellom sin allergi og den type allergener hunden(e) i borettslaget avgir før et forbud mot hund kan iverksettes.

 

105197692_10154321263040375_591209885022310032_n

Hund kan minske risikoen for astma 

NKK skriver videre: «Tidligere var oppfatningen at hund i familien ga større risiko for at barn kan utvikle allergi, men nyere forskning fra Sverige viser faktisk det motsatte.

Lege og forsker Anna Sandin viser til at det har vært en økning i antall allergikere i samfunnet, men at dette trolig henger sammen med at hygienen er bedret, ikke at flere ikke tåler hund. Svensk og amerikansk forskning viser også at det å vokse opp med hund faktisk kan forebygge allergi og astma.

Dette er med på å understreke viktigheten av å slippe hundene til i samfunnet».

NKK er derfor opptatt av at man setter fokus på hundens betydning i samfunnet, og veier dette opp mot eventuelle ulemper for allergikere.

 

 

Bedre i andre land 

Videre i artikkelen:
«Flere land i Europa er langt mer hundevennlige enn Norge og åpner for at hunder og allergikere kan leve side om side.

I England er flere spisesteder og hoteller merket med ”Open for dogs”, i Tyskland kan hunder medbringes på kafeer og restauranter og i Frankrike er de aller fleste steder svært hundevennlige. I Norge opplever man det stikk motsatte. Her kan selv uteserveringer forby hunder adgang».

Hørte til og med fra en tidligere kollaga som har bodd i sveits, at han kom inn et sted med barnevogn, på en café. Der ble han nektet adgang med vognen, men det var flere hunder tilstede 🙂

 

NKK jobber for å endre holdningene i forhold til hvordan hunder og allergikere kan leve sammen i samfunnet og mener det må tas større hensyn til de over fire hundre tusen hundene som finnes i Norge.

Hunder og hundeeiere må tas på alvor og respekteres på lik linje med allergikere.

 

"Belliver here for the Party" (creme pomeranian)
«Belliver here for the Party» (creme pomeranian)

 

 

Renhold 

«Allergikere kan reagere på ulike stoffer (allergener) som hunden avgir gjennom urin, talg, spyttkjertler og pels.

Gjennom godt renhold vil de aller fleste allergener likevel forsvinne fra hotellrom, haller eller offentlige kommunikasjonsmidler hvor hunder har oppholdt seg.

Ved regelmessig børsting og vasking av hunden kan man også redusere mengden allergener».

 

Vi anbefaler at man bruker en shampo med lav PH til hund, som gjør huden sur. Da trives pelsmidd, bakterier, sopp og andre «bassilussker» bedre.

 

Kan jo avslutte med å si at jeg  er veldig allergisk mot hund og må ta mye allergimedisiner før vi feks skal på hundeutstilling…. men pomeranian, tåler jeg helt fint… 

Belinda Isabell Klein (Bella Klein´s Pomeranian)

 

IMG_8133

 

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.