en nydelig cremefarget pomeranian ved navn Mia

Posted on Updated on


Her er en hyggelig mail fra en av våre valpekjøpere: 

 

«Hei, Belinda og Bjørn-Tore,
Her kommer en liten hilsen med en kort oppdatering om hvordan det går med
Mia (Kailey of Marko) etter at hun har bodd hos oss i fem uker.
Mia vokser som bare det (er omtrent 1 kg nå) og ser ut til å trives godt.
Hun er en glad og veldig sosial hund som gjerne vil hilse på alle som går
forbi, og så søt som hun er, vil veldig mange også hilse på henne.
Nabohunden (Cubby) som er en Cocker Spaniel, har blitt hennes beste
hundevenn. De møtes omtrent daglig, han vil ut så fort han hører Mia er ute.
Cubby er veldig snill og rolig og lar henne leke vilt med seg.
Vi går på valpekurs, noe som er morsomt for alle. Mia kommer nå som en
rakett med en gang vi roper på henne. Helt fra dag en har hun vært
kjempeflink til å gå tur i bånd, både i skogen, byen og langs veien.
For et par uker siden var vi på et veldig hyggelig treff i Nannestad for
hunder dere har oppdrettet. Der var det også en nesten jevngammel valp som
Mia syntes det var kjempemorsomt å leke med. Det er ikke ofte vi møter
hunder som er på samme størrelse.
Hun er ikke veldig glad i å bli børstet, så det går greiest hvis hun er litt
trøtt. Stussing av ører, poter og klipping av klør har gått greit.
De første dagene var det en del bjeffing om natten, men Mia sover nå godt.
Hun bjeffer når hun hører vekkeklokken ringe eller noen bevege seg i huset
om natten, men vi prøver å trene på at vi ikke tar henne ut av buret før hun
har vært stille noen minutter, slik at hun ikke får ”belønning” for
bjeffingen. Det ser ut til å virke bra. Å være alene hjemme er også noe vi
trener mye på, foreløpig bare et par timer om dagen. Mens vi er borte virker
det som at hun er helt rolig, men når hun hører at vi kommer begynner
bjeffingen.
Stueren kan vi ikke akkurat skryte av at hun har blitt. Vi må fortsatt følge
veldig godt med og passe på at hun får komme ut etter at hun har sovet,
spist eller lekt. Da går det stort sett bra, men vi har noen ”uhell”. Det
vanskeligste er kanskje å greie å kombinere det å få henne til ikke å bjeffe
i buret, men samtidig unngå at hun gjør fra seg der. Vi er fortsatt ute med
henne en gang hver natt, slik at hun i alle fall ikke er tvunget til å gjøre
fra seg i buret.
Registreringspapirene/stamtavlen hennes kom i dag. Hun ble også vaksinert
tidligere denne uken. 
Legger ved noen bilder. Er hun ikke søt?
Hilsen
Mias familie (Inger, Gunnar, Anette og Kristine)»

Kommenter gjerne :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s