Dette er en litt trist historie, men som minner oss hvor viktig det er å ta vare på vært eneste øyeblikk i livet. Nyte tiden med våre nærmeste. Nyte hundene våre og gi de mye kjærlighet.

Vår Lille Daisy ble tatt ut av avl før hun hadde sitt første kull. Hun var så liten og så søt og var den godeste hunden du kan tenke deg. Da Anne og Henrik første gang kom til oss for å se på hund, klaffet det bare helt perfekt med lille Daisy. Visste ikke om vi ville si det høyt ettersom de egentlig ville ha en valp. Men hun “valgte” sin familie. Noe vi har sett hundene gjøre før og de må også bli hørt. Denne gangen også, ble det slik. Daisy flyttet til Sin nye familie. De har vært veldig flinke med å holde kontakten med oss og vi har sett hvor fint Daisy har hatt det hos de. De har flere ganger tatt turen til oss og vi har fått møte Daisy flere ganger etter at hun flyttet fra oss. Hun er like skjønn hver gang .Viser oss med kos og loggring hvor mye hun husker oss og hvor glad hun blir over å se oss. Etter påsken fikk vi en veldig trist mail om at Daisy var død :( Vi måtte la tårene trille og tenkte mye på lille Daisy.

her har vi fått noen fine ord på mail fra familien hennes:

“En sommerhilsen fra Daisy “ på den andre siden”.

Henrik og jeg har akkurat sett sola forsvinne ned over horisonten….rødgyldne striper farger kveldshimmelen. Vi tenker oss at Daisy signaliserer noen oppmuntrende, glade og vakre tanker til oss på denne måten.
Vår kjære, uendelig snille, vakre og kloke Daisy døde rett over påske. Det kom helt uventet, og veldig brått. Hun fikk kreft, og livet sto ikke til å redde. Vi kan ikke fatte at hun er borte.  Likevel lever hun videre for oss, gjennom sin gode energi og “ natur hilsner” som er glitrende vakre solnedganger og noen triste regnværsdager…. Det avspeiler på mange måter slik Daisy var. Hun avspeilet og tilpasset seg alle familiemedlemmene på en særdeles klok måte. Daisy signaliserte mye igjennom øynene, var en fredelig og likevel tydelig jente som satte seg i respekt på sin egen måte. Hun var ufattelig klok, lojal, snill og kosete. Vi savner henne sårt alle fire, og resten av slekta som også kom strømmende til for å bli kjent med henne. Daisy fikk også noen gode “miniatyr venner” på Klepp som jeg vet vil savne henne.  Henrik, Daisy og jeg var på besøk hos Belinda, Bjørn-Tore, Liana og alle Daisy sine “ gamle” venner i april….Og for et herlig og rørende syn å få oppleve gjensynsgleden hos både to og firbente! Boblende livsglede og uendelig med kjærlighet….For det er det det handler om.

I vår familie har vi hatt noen utfordringer knyttet til sykdom som Asberger syndrom. Vår eldste sønn har hatt perioder som har vært mørke og vanskelige, noe som påvirker oss alle. Den første morgenen Daisy våknet opp hos oss ,strakk hun fortrolig og blidt på beina, ga yngstemann først et morgenslikk, og ble med meg videre inn på eldstemann sitt rom for å se hvem som lå der og snorket og sov så tungt… Litt forsiktig begynte hun ved ørene til storebror, som åpnet øynene med et blikk jeg ikke har sett på flere år. Vart, varmt og tillitsfullt….Isen og mørket var brutt, det var helt utrolig!

Hun var den beste familieterapauten vi kunne fått.  Hun var en flott og klok brobygger som har betydd, og fortsatt betyr uendelig mye for oss. Daisy vil alltid være med oss… Vi har likevel bestemt oss for å skaffe familien en ny valp hos Belinda og Bjørn. Daisy  hvisker meg i øret, at maken til herlig hunderase finnes knapt!  Vi er selvstendige og vitale, vakre og fleksible…..og veldig selskapsglade !Tid, tur, lek og et sosialt liv gjør livet sammen med en pomeranian til et rikt, morsomt og kjærlighetsfylt liv! :-)

Hilsen fra Anne, Henrik, Birger og Magnus”

Dette er så rørende så dette måtte vi bare “trykke”. Vi gleder oss til de skal besøke oss på søndag og vi tror de kommer til å elske sin nye valp, like høyt som de elsket Daisy! :)

Jeg legger også ved noen fine bilder fra når de besøkte oss i sommer