Arkiv

Pomeranianhunder og løpetid

 

Løpetid

 

1)    Løpetid:

2)    Riktig tidspunkt for parring

3)    Når har tispa eggløsning

4)    Befruktningen

5)    Hvor lenge går en tispe drektig

6)    Har tispen ”tatt seg” – blitt drektig

1) Løpetid

Ei tispe blir som regel kjønnsmoden og får sin første løpetid når hun er 6 til 12 måneder gammel. Små raser for ofte løpetid tidligere enn store raser, men tidspunkt for når hunden får sin første løpetid varierer også mye mellom hund til hund innen en og samme rase. Vanligvis går det rundt 6 måneder mellom hver løpetid. Enkelte tisper kan løpe så hyppig som hver tredje-fjerde. Små raser kan ha en løpetid fra 9 til 14 dager, mens større hunder kan ha løpetid på 14-21 dager. Tispens vagina forandrer seg også, og den blir hoven og stor. I begynnelsen på løpetiden er tispens vagina hard.

1)    Forbrunsten (proøstrus)
Løpetiden begynner med et forstadium som varer omkring en ukes tid. En gjennomsnittlig løpetid varer i cirka tre uker. De første tegn på at en løpetid er i gang er at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på den daglige lufteturen, hun markerer gjerne hyppig på turen og kjønnsleppene starter å hovne opp. I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod, men dette kan variere mye fra hund til hund og noen pomeranian hunder blør ikke i det hele tatt. Denne perioden kalles forbrunsten (proøstrus).

2)    Brunste (østrus)
Etter hvert vil blødningene avta og blodet/sekretet blir lysere. Det er i denne fasen at eggløsningen skjer, og det er først nå at tispa er villig til å la seg parre (stå). Denne fasen kalles brunste (østrus). Forbrunst og brunst (proøstrus og østrus) utgjør samlet det vi kaller løpetid. Om det er hanhunder tilstede eller i nærheten vil de vise stor interesse for tispa som er på dette stadiumet. Et annet tegn er at tispens skjedåpning (vulva) og omkringliggende område vil svulme opp, og det kommer blodfargede dråper. Det er slimhinnen i livmoren som blir blodfyldt og tilslutt brister den. Slimhinnen i vagina kan svulme så sterkt opp at enkelte slimhinnefolder rakner ut gjennom ytre kjønnsåpning som polypplignende dannelser og kan skape vanskeligheter ved parringen. Men bortsett fra de anatomiske forandringer ved kjønnsorganene har tispene ofte psykiske forstyrrelser med forandringer i temperamentet. De blir urolige, irritable, de kan rive tøy etc. istykker. Noen tisper er flinke til å slikke seg bak, mens andre igjen bryr seg ikke. Derfor kan det være at du bare finner dråper med blod, mens hos andre tisper vil du se tydelige blod på gulv og når du sjekker henne bak. Denne hevelsen vil gå tilbake og bloddråpene blir lysere og lysere. til du ser den har en mer brunlig farve.

PS: Brunste: Om en tispe har urinveisinfeksjon vil hanhunder ofte oppfatte det som om tispa har løpetid.

 

 

 

 

2) Riktig tidspunkt for parring

En gjennomsnittlig tispe blir lettest drektig dersom hun parres rundt 11.–13. eller 12.–14. dag i løpetiden. Problemet er at det optimale tidspunktet for parring varierer mye fra tispe til tispe og kan også variere fra en løpetid til en annen. Du kan defor ikke reise på 12 dagen i løpetiden og tro at alt går greit. Det KAN være den riktige dagen, men det kan like godt være for tidlig eller for sent. Enkelte tisper har eggløsning en liten uke etter de første bloddråpene kan ses på gulvet, andre så sent som nesten 3 uker etter første tegn til løpetid.

Fra eggløsning til eggene er modne og kan befruktes går det vanligvis to døgn. Alle egg løsner ikke på en gang, men de løsner ofte over et par dager. Tispas egg er vanligvis fruktbare i to døgn etter at de er modne, hos noen raser opp mot fire døgn. Hannens spermier er fertile i opp mot 48 timer. Det ideelle parringstidspunktet er derfor 2 døgn etter at tispa står for hannhund for første gang.

Det sies at den vanligste årsaken til at en parring ikke lykkes skyldes at parringen har skjedd på feil dag. Her kan det variere ikke bare fra tispe til tispe men også fra løpetid til løpetid. For noen tisper skal de parres på dag 5 i løpetiden, andre igjen ikke før den 20. dagen. En måte å få indikasjoner på når tiden er inne er å få vite hvordan det var med moren eller bestemoren eller andre tisper i familien som har blitt parret. Uansett, den viktigste indikasjonen er å studere tispen, når hun viser tegn på mest villighet. Når hun stiller seg opp for hanhunden, bretter opp halen til side og står helt stille. Da viser hun med tydelighet at nå vil hun la seg parre. Dette kan være vansklig å registrere om en ikke har en hannhund i nærheten som en kan daglig gjøre tester med.

3) Når har tispa eggløsning?

Dersom du skal bruke en uerfaren hannhund eller du har en lang vei til hannhunden, er det lurt å prøve å finne ut når tispa har eggløsning og når hun står for hannhund (Stiller seg opp). Ikke alle tisper gjør dette så denne metoden alene holder ikke. Det finnes to metoder for å få en pekepinn om hvor langt en tispe er kommet i løpetiden. 1) Den ene er å foreta en skjedeutstrykning hos veterinæren. Det er mulig for veterinæren å ta utstryk fra skjeden og studere dette under mikroskop. 2) Det andre er en blodprøve hos veterinæren. Det tryggeste er å ta en blodprøve, ettersom den måler progesteron-innholdet i tispens blod. Progesteron-innholdet stiger kraftig i dagene før eggløsning. En skjedeutstrykning kan bare gi en indikasjon.

Det finnes også hurtigtester som vanlige veterinærer bruker, men disse er ikke like sikre. Du bør også studere fargen på blødningen, hvordan tispa oppfører seg sammen med andre tisper og når du klør henne oppå halefestet. Når tispa har eggløsning vrir hun villig halen til sides, blodet blir lysere og blir mer gulaktig og selve skjeden blir myk.

En overivrig og uerfaren hannhund vil prøve å parre tispa selv om hun ikke står ennå. En tispe som prøves for tidlig (eller for sent) kan også være så brysk mot den uerfarne hannhunden at han ikke tør å prøve seg når den riktige tiden er der.

En mer sikker metode er “hjemmemetoden”, det å selv følge med. Det kan være vanskelig noen ganger å vite når dagen for løpetiden startet. Noen tisper blør mye, mens andre tisper blør lite og andre blør som sagt ikke i det hele tatt. Vi opplever ofte at pomeranianhundene våre  ikke blør i det hele tatt. Ta en hvit bomullsdott og stikk litt inn i skrittet på hunden og sjekk hvordan fargen på blodet er. Blodet endrer farge fra rødt, til lyserødt, og så deretter over til brunlig farge. Når det er lite blod, fargen er brunlig, og vaginaen er stor, hoven og myk, er det dags for parring. Som regel har tispen en uke der hun blør, deretter en uke der hun ikke blør. De dagene som hun ikke blør, kalles “ståtiden”, det vil si at hun er da klar for parring i de dagene som hun ikke blør. Når tispen begynner å blø igjen, er hun i siste løpetidsstadiet.

PS: Når du er forvert, bør du ta notater. Dersom du ved tidligere løpetider har notert de tegnene din tispe har på at hun er parringsvillig, vil disse notatene kunne hjelpe deg når du ved neste løpetid skal finne ut når det er riktig tidspunkt.

 

4) Befruktningen:
En vet ikke med sikkerhet hvor mange egg som løsner fra de to ovarier i løptiden, heller ikke hvor mange egg som blir befruktet og kommer ned i livmorhulen. Det er kun 2-10 befruktende egg som fester seg i livmorhulen, mens de øvrige dør eller utstøtes.

Når et befruktet egg kommer ned i livmorhulen, fester det seg i livmorens slimhinne og her dannes morkaken (placenta). Placenta består av tre hinner. Den ytterste heter årehinnen som har blodkar og gir næring til fosteret. Fra årehinnen vil også navlestrengen komme. Den neste hinnen kalles vannhinne som produserer fostervann, og her ligger fosteret godt beskyttet mot påvirkning utenifra som kan skade fosteret. Det kan være støt eller annen ytre påvirkning. Den tredje hinnen heter urinhinnen og som har den funksjon at den opptar fosterets urin. Fosteret er forbundet med livmoren ved navlestrengen. I navlestrengen er det blodkar som fører næringen til forsteret. Fosteret utvikler seg langsom i begynnelsen for så å voksen hurtigere senere. Når fosteret er rundt 25 dager gammelt vil fosteret være ca. 2,5 cm langt.

Eggene dannes og modnes i eggstokkene. De modne eggene kommer ned i egglederne, hvor befruktningen skjer, i det sædcellene etter parringen “svømmer” opp gjennom skjeden og gjennom livmoren og ut i egglederne. Sædcellen har fortil på hodet og lansettformet fremspring, og med dette presser den seg gjennom eggets ytre hinne og når inn til selve eggkjernen (eggeplommen), og befruktningen er skjedd. Etter 8-10 dager kommer det befruktede egg ned i livmorhulen og fester seg her i livmorens slimhinne.

5) Hvor lenge går en tispe drektig:
Å si noe helt eksakt er ikke så lett, alt avhengig av når befruktningen skal ha skjedd. En snakker om at befruktningen kan skje over en periode fra 2 opptil 10 dager. Det vanlige er at en normalt snakker om en drektighet vil vare 63, pluss/minus 2 dager.

6) Har tispen ”tatt seg”-blitt drektig
Er det noen kjennetegn?
Noen forteller at en allerede etter få dager etter parringen vil en kunne se forandringer på tispa. Det som en kan se på, er at hun virker langt roligere og har en verdighet over seg. Hun vil ikke være så opptatt av å leke med andre hunder som før. Du kan merke at hun ikke deltar så aktivt som før, men trekker seg mer unna.

I motsetning til en kvinne som en er gravid, kan en ikke finne ut om en tispe er drektig ved å måle endring i hormoner. Forskjellen er at en tispe går gjennom en slik hormonendring etter en løpetid om den er blitt drektig eller ikke. Derimot i dag kan en ved hjelp en ny test – ta en blodprøve etter 3-4 uker drektighet og konstantere om tispa er drektig. Man kan også ta en ultralydundersøkelse hos veterinæren etter dag 28.

Andre tisper har spesielle adferdsendringer etter en parring når de har blitt drektige. Sover veldig mye og blir umåtelig kjælne, ligger ofte på ryggen og ruller seg og lager noen mjauende lyder. Når det gjelder appetitt kan den veksle mellom ”ulvehunger” og matvegring. Noen få tisper har også morgen- eller ettermiddagskvalme.

Noe annet som er vanlig er at tispa etter bare en uke etter parringen har en gulgrønn utflod. Dette er en renselsesprosess som skjer og som vil gå over av seg selv. Etter som drektigheten utvikler seg vil en se en langt mer sparsom blank eller grålig utflod som tiltar de siste ukene av drektighetstiden.

Sundt med valper….. Og enda litt sunnere med pomeranian valper ;)

This slideshow requires JavaScript.

Forskere ved Henry Ford-hospitalet i Detroit mener at husdyr kan senke risikoen for allergi hos barn, melder Aftenposten Morgen.

Mange foreldre er så bekymret for at barna skal utvikle astma og unngår derfor all kontakt med dyr. Nå viser en langtidsstudie at katter og hunder faktisk kan være med på å senke risikoen for å utvikle allergi.

Husdyr forhøyer ikke faren for allergi hos barn, tvert imot kan katter og hunder senke risikoen. Denne konklusjonen trekker forskere ut av en langtidsstudie som ble påbegynt allerede i 1980-årene. Avgjørende betydning her har den tidlige barndom.

Mange foreldre er så redd for at barna skal få astma fra dyrehår, at de unngår all kontakt. Men ny forskning viser at slike sykdommer dukker opp like ofte i hjem uten dyr som i familier der barna får leke med hunder og katter. Det er forskere ved Henry Ford-hospitalet i Detroit som melder dette.

 

Bildetekst: Passopp ikke farlig likevel. FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX

© Aftenposten

PS: Pomeranian er en rase som ligger på listen over allergivennlige raser. les om dette HER

 

mandys 5 pomeranian valper født 21 mai 2011

Kjøpe Pomeranian eller annen hund via nettet? Smuglerhund?

for deg som ønsker å kjøpe hund. Se denne videoen først!

Se pomeranian valpen “Bella Klein´s Udiny´s” utvikling

Her er noen bilder av vakkre valpen Bella Klein´s Udiny. Pappaen er den hvite pomeranian hannen Willy. Se bilder av han her.

Mammaen heter Telly og er orange. Udiny har en vanvittig flott pels, godt gemytt og nydelig ansikt. Vi følger han spent og er veldig veldig stolte over at han kommer fra vårt oppdrett: Bella Klein´s Pomeranian :)

This slideshow requires JavaScript.

Bella Klein´s pomeranian

http://www.bellaklein.no

Hunder og katter som kommer fra Sverige må behandles mot bendelorm

Hunder og katter som kommer fra Sverige må behandles mot bendelorm

(For infomation in English, click here)

Alle hunder og katter som har vært i Sverige og som tas over grensen til Norge skal fra og med fredag 11. mars behandles mot revens dvergbendelorm, melder Mattilsynet Denne bendelormen er ufarlig for hunder og katter, men kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker. Hunde- eller katteeiere kan selv behandle sine dyr.

Parasitten, som kalles revens dvergbendelorm, ble for første gang påvist i Sverige på rev i desember 2010. Den er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er påvist på Svalbard. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund og katt eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. For å hindre at parasitten spres til Norge, innføres det nå et krav om at alle hunder og katter som har vært i Sverige skal behandles. Ny forskrift om behandling mot echinococcose for hund og katt som innføres fra Sverige ble fastsatt 8. mars 2011 med ikrafttredelse 11. mars 2011.

For ny forskrift se Mattilsynets hjemmesider www.mattilsynet.no

Hva du må gjøre ved innførsel av hund eller katt fra Sverige?
- Alle hunder og katter skal behandles mot revens dvergbendelorm i løpet av de siste 48 timer før innreise til Norge
- Etter førstegangsbehandling som nevnt over, kan hunder og katter som regelmessig innføres fra Sverige til Norge alternativt behandles jevnlig, og minimum hver 28. dag, i stedet for ved hver grensepassering.

Behandling med 28 dagers intervall vil være aktuelt for de som for eksempel har hytte eller feriehus i Sverige, eller av andre grunner foretar jevnlige reiser over grensen med hund eller katt. Hvis du senere vil avslutte slik jevnlig behandling, er det viktig at dyret behandles en siste gang etter siste innførsel til Norge. Denne siste behandlingen må da skje i løpet av de siste 28 dagene etter foregående behandling.

Ved innførsel av hund og katt fra Sverige, må du kunne dokumentere at dyret er behandlet. Eksempel på egenerklæringsskjema kan lastes ned under.

Kjæledyr som ikke er av rovdyrslekten er ikke mottakelige for smitten.

Om behandlingen
Legemidler mot revens dvergbendelorm er reseptpliktige i Norge. Du må derfor konsultere en veterinær som skriver ut en resept slik at du kan få kjøpt preparatet på apotek. Reseptplikten vurderes nå, slik at disse legemidlene kan bli reseptfrie. Vi vil komme med ny informasjon om dette så snart det er avgjort.

Legemidler mot bendelorm kan kjøpes uten resept på apotek i Sverige. Eksempler på legemidler som kan benyttes er midler som inneholder praziquantel eller epsiprantel.

Hvorfor skal behandlingen skje til bestemte tider?
Hunder og katter kan bli smittet når de spiser gnagere. Når du behandler hund eller katt, vil det virksomme stoffet i preparatet drepe alle utviklingsstadier av parasitten. Det er viktig å behandle dyrene så nært opp til innreisen til Norge som mulig. Dess nærmere innførselstidspunktet behandlingen skjer, dess mindre er muligheten for at dyrene får i seg ny smitte.

Når hunder og katter får i seg smitte med revens dvergbendelorm, vil parasittene bli kjønnsmodne i løpet av 28 dager. Kjønnsmodne parasitter skiller ut egg som andre dyr og mennesker kan få i seg og smittes av. Dersom du behandler hunden eller katten med maksimum 28 dagers mellomrom, vil det ikke kunne utvikles kjønnsmodne parasitter som kan smitte videre.

Hva bør du gjøre dersom du har vært i Sverige før de nye reglene?
Mattilsynet oppfordrer alle hunde- og katteeiere som har vært i Sverige med dyrene sine etter høsten 2010 om å så snart som mulig gi dyrene en behandling mot revens dvergbendelorm.

Hva oppnår vi?
- Mattilsynets mål er å hindre sykdom og å redusere risikoen for at vi får revens dvergbendelorm til Norge, sier fungerende seksjonssjef Siri M. Løtvedt.  Det er selvsagt vanskelig å unngå at en parasitt som har sin livssyklus i naturen sprer seg, men vanligvis spres smitten langsomt i naturen fordi rev og smågnagere sjelden vandrer over lange strekninger.

Publikumshenvendelser:
Kontakt ditt lokale Mattilsyn på telefon 06040

For å lese hele saken på Mattilsynets hjemmesider klikk HER.

Mer utfyllende informasjon om revens dvergbendelorm får du ved å følge vedlagte lenker.

Lenker:

Faktaark fra VI
Ekinokokkose
Overvåking av revens dvergbendelmark trappes opp i Norge

Folkehelseinstituttet
Smittevernboka Ekinokokkose

Egne nettsaker:
Anbefaling til hunde- og katteeiere
Dvergbendelorm påvist i Sverige

For besøkende til Norge fra/via Sverige er følgende legemiddel og kombinasjonspreparater tilgjengelig reseptfritt på apotek i Sverige:

Mot bendelorm:
Droncit Vet

Mot bendelorm og rundorm:
Drontal Comp Vet
Drontal Comp Forte Vet
Milbemax vet. för hundar/Milbemax vet. för små hundar och valpar
Profender

Sjekk alltid med veterinær hvilket legemiddel som passer din hund best!

 

 

Reseptfritak – bendelormbehandling av hund og katt

Statens legemiddelverk har gitt unntak fra krav om resept på minste pakning Droncit vet 50 mg tabletter. Droncit vet tabletter inneholder prazikvantel som har effekt mot revens dvergbendelorm, Echinococcus multilocularis, hos hund og katt.

Revens dvergbendelorm er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er nå for første gang påvist på rev i Sverige. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund og katt eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. Bendelormen er ufarlig for hunder og katter.

For å hindre at parasitten spres til Norge innførte Landbruks- og matdepartementet 11.mars 2011 krav om at alle hunder og katter som innføres fra Sverige skal behandles mot revens dvergbendelorm før de kommer til Norge.

Les mer på Mattilsynets hjemmesider HER.

Legemiddelverket har som en følge av den nye situasjonen fra 14.03.11 gitt et midlertidig unntak fra krav om resept på minste pakning Droncit vet tabletter 50 mg til hund og katt.

Les hele saken på Legemiddelverkets nettsider HER.