Bella Klein´s Pomeranian

Løpetid

1)    Løpetid:

2)    Riktig tidspunkt for parring

3)    Når har tispa eggløsning

4)    Befruktningen

5)    Hvor lenge går en tispe drektig

6)    Har tispen ”tatt seg” – blitt drektig

1) Løpetid

Ei tispe blir som regel kjønnsmoden og får sin første løpetid når hun er 6 til 12 måneder gammel. Små raser for ofte løpetid tidligere enn store raser, men tidspunkt for når hunden får sin første løpetid varierer også mye mellom hund til hund innen en og samme rase. Vanligvis går det rundt 6 måneder mellom hver løpetid. Enkelte tisper kan løpe så hyppig som hver tredje-fjerde. Små raser kan ha en løpetid fra 9 til 14 dager, mens større hunder kan ha løpetid på 14-21 dager. Tispens vagina forandrer seg også, og den blir hoven og stor. I begynnelsen på løpetiden er tispens vagina hard.

1)    Forbrunsten (proøstrus)
Løpetiden begynner med et forstadium som varer omkring en ukes tid. En gjennomsnittlig løpetid varer i cirka tre uker. De første tegn på at en løpetid er i gang er at tispa ofte blir mer interessert i å snuse på den daglige lufteturen, hun markerer gjerne hyppig på turen og kjønnsleppene starter å hovne opp. I de første 10–11 (7–20) dagene vil det gjerne dryppe ganske rikelig med blod, men dette kan variere mye fra hund til hund og noen pomeranian hunder blør ikke i det hele tatt. Denne perioden kalles forbrunsten (proøstrus).

2)    Brunste (østrus)
Etter hvert vil blødningene avta og blodet/sekretet blir lysere. Det er i denne fasen at eggløsningen skjer, og det er først nå at tispa er villig til å la seg parre (stå). Denne fasen kalles brunste (østrus). Forbrunst og brunst (proøstrus og østrus) utgjør samlet det vi kaller løpetid. Om det er hanhunder tilstede eller i nærheten vil de vise stor interesse for tispa som er på dette stadiumet. Et annet tegn er at tispens skjedåpning (vulva) og omkringliggende område vil svulme opp, og det kommer blodfargede dråper. Det er slimhinnen i livmoren som blir blodfyldt og tilslutt brister den. Slimhinnen i vagina kan svulme så sterkt opp at enkelte slimhinnefolder rakner ut gjennom ytre kjønnsåpning som polypplignende dannelser og kan skape vanskeligheter ved parringen. Men bortsett fra de anatomiske forandringer ved kjønnsorganene har tispene ofte psykiske forstyrrelser med forandringer i temperamentet. De blir urolige, irritable, de kan rive tøy etc. istykker. Noen tisper er flinke til å slikke seg bak, mens andre igjen bryr seg ikke. Derfor kan det være at du bare finner dråper med blod, mens hos andre tisper vil du se tydelige blod på gulv og når du sjekker henne bak. Denne hevelsen vil gå tilbake og bloddråpene blir lysere og lysere. til du ser den har en mer brunlig farve.

PS: Brunste: Om en tispe har urinveisinfeksjon vil hanhunder ofte oppfatte det som om tispa har løpetid.

2) Riktig tidspunkt for parring

En gjennomsnittlig tispe blir lettest drektig dersom hun parres rundt 11.–13. eller 12.–14. dag i løpetiden. Problemet er at det optimale tidspunktet for parring varierer mye fra tispe til tispe og kan også variere fra en løpetid til en annen. Du kan defor ikke reise på 12 dagen i løpetiden og tro at alt går greit. Det KAN være den riktige dagen, men det kan like godt være for tidlig eller for sent. Enkelte tisper har eggløsning en liten uke etter de første bloddråpene kan ses på gulvet, andre så sent som nesten 3 uker etter første tegn til løpetid.

^{Fra eggløsning til eggene er modne og kan befruktes går det vanligvis to døgn.} Alle egg løsner ikke på en gang, men de løsner ofte over et par dager. Tispas egg er vanligvis fruktbare i to døgn etter at de er modne, hos noen raser opp mot fire døgn. Hannens spermier er fertile i opp mot 48 timer. Det ideelle parringstidspunktet er derfor 2 døgn etter at tispa står for hannhund for første gang.

Det sies at den vanligste årsaken til at en parring ikke lykkes skyldes at parringen har skjedd på feil dag. Her kan det variere ikke bare fra tispe til tispe men også fra løpetid til løpetid. For noen tisper skal de parres på dag 5 i løpetiden, andre igjen ikke før den 20. dagen. En måte å få indikasjoner på når tiden er inne er å få vite hvordan det var med moren eller bestemoren eller andre tisper i familien som har blitt parret. Uansett, den viktigste indikasjonen er å studere tispen, når hun viser tegn på mest villighet. Når hun stiller seg opp for hanhunden, bretter opp halen til side og står helt stille. Da viser hun med tydelighet at nå vil hun la seg parre. Dette kan være vansklig å registrere om en ikke har en hannhund i nærheten som en kan daglig gjøre tester med.

3) Når har tispa eggløsning?

Dersom du skal bruke en uerfaren hannhund eller du har en lang vei til hannhunden, er det lurt å prøve å finne ut når tispa har eggløsning og når hun står for hannhund (Stiller seg opp). Ikke alle tisper gjør dette så denne metoden alene holder ikke. Det finnes to metoder for å få en pekepinn om hvor langt en tispe er kommet i løpetiden. 1) Den ene er å foreta en skjedeutstrykning hos veterinæren. Det er mulig for veterinæren å ta utstryk fra skjeden og studere dette under mikroskop. 2) Det andre er en blodprøve hos veterinæren. Det tryggeste er å ta en blodprøve, ettersom den måler progesteron-innholdet i tispens blod. Progesteron-innholdet stiger kraftig i dagene før eggløsning. En skjedeutstrykning kan bare gi en indikasjon.

Det finnes også hurtigtester som vanlige veterinærer bruker, men disse er ikke like sikre. Du bør også studere fargen på blødningen, hvordan tispa oppfører seg sammen med andre tisper og når du klør henne oppå halefestet. Når tispa har eggløsning vrir hun villig halen til sides, blodet blir lysere og blir mer gulaktig og selve skjeden blir myk.

En overivrig og uerfaren hannhund vil prøve å parre tispa selv om hun ikke står ennå. En tispe som prøves for tidlig (eller for sent) kan også være så brysk mot den uerfarne hannhunden at han ikke tør å prøve seg når den riktige tiden er der.

En mer sikker metode er “hjemmemetoden”, det å selv følge med. Det kan være vanskelig noen ganger å vite når dagen for løpetiden startet. Noen tisper blør mye, mens andre tisper blør lite og andre blør som sagt ikke i det hele tatt. Vi opplever ofte at pomeranianhundene våre  ikke blør i det hele tatt. Ta en hvit bomullsdott og stikk litt inn i skrittet på hunden og sjekk hvordan fargen på blodet er. Blodet endrer farge fra rødt, til lyserødt, og så deretter over til brunlig farge. Når det er lite blod, fargen er brunlig, og vaginaen er stor, hoven og myk, er det dags for parring. Som regel har tispen en uke der hun blør, deretter en uke der hun ikke blør. De dagene som hun ikke blør, kalles “ståtiden”, det vil si at hun er da klar for parring i de dagene som hun ikke blør. Når tispen begynner å blø igjen, er hun i siste løpetidsstadiet.

PS: Når du er forvert, bør du ta notater. Dersom du ved tidligere løpetider har notert de tegnene din tispe har på at hun er parringsvillig, vil disse notatene kunne hjelpe deg når du ved neste løpetid skal finne ut når det er riktig tidspunkt.

4) Befruktningen:
En vet ikke med sikkerhet hvor mange egg som løsner fra de to ovarier i løptiden, heller ikke hvor mange egg som blir befruktet og kommer ned i livmorhulen. Det er kun 2-10 befruktende egg som fester seg i livmorhulen, mens de øvrige dør eller utstøtes.

Når et befruktet egg kommer ned i livmorhulen, fester det seg i livmorens slimhinne og her dannes morkaken (placenta). Placenta består av tre hinner. Den ytterste heter årehinnen som har blodkar og gir næring til fosteret. Fra årehinnen vil også navlestrengen komme. Den neste hinnen kalles vannhinne som produserer fostervann, og her ligger fosteret godt beskyttet mot påvirkning utenifra som kan skade fosteret. Det kan være støt eller annen ytre påvirkning. Den tredje hinnen heter urinhinnen og som har den funksjon at den opptar fosterets urin. Fosteret er forbundet med livmoren ved navlestrengen. I navlestrengen er det blodkar som fører næringen til forsteret. Fosteret utvikler seg langsom i begynnelsen for så å voksen hurtigere senere. Når fosteret er rundt 25 dager gammelt vil fosteret være ca. 2,5 cm langt.

Eggene dannes og modnes i eggstokkene. De modne eggene kommer ned i egglederne, hvor befruktningen skjer, i det sædcellene etter parringen “svømmer” opp gjennom skjeden og gjennom livmoren og ut i egglederne. Sædcellen har fortil på hodet og lansettformet fremspring, og med dette presser den seg gjennom eggets ytre hinne og når inn til selve eggkjernen (eggeplommen), og befruktningen er skjedd. Etter 8-10 dager kommer det befruktede egg ned i livmorhulen og fester seg her i livmorens slimhinne.

5) Hvor lenge går en tispe drektig:
Å si noe helt eksakt er ikke så lett, alt avhengig av når befruktningen skal ha skjedd. En snakker om at befruktningen kan skje over en periode fra 2 opptil 10 dager. Det vanlige er at en normalt snakker om en drektighet vil vare 63, pluss/minus 2 dager.

6) Har tispen ”tatt seg”-blitt drektig
Er det noen kjennetegn?
Noen forteller at en allerede etter få dager etter parringen vil en kunne se forandringer på tispa. Det som en kan se på, er at hun virker langt roligere og har en verdighet over seg. Hun vil ikke være så opptatt av å leke med andre hunder som før. Du kan merke at hun ikke deltar så aktivt som før, men trekker seg mer unna.

I motsetning til en kvinne som en er gravid, kan en ikke finne ut om en tispe er drektig ved å måle endring i hormoner. Forskjellen er at en tispe går gjennom en slik hormonendring etter en løpetid om den er blitt drektig eller ikke. Derimot i dag kan en ved hjelp en ny test – ta en blodprøve etter 3-4 uker drektighet og konstantere om tispa er drektig. Man kan også ta en ultralydundersøkelse hos veterinæren etter dag 28.

Andre tisper har spesielle adferdsendringer etter en parring når de har blitt drektige. Sover veldig mye og blir umåtelig kjælne, ligger ofte på ryggen og ruller seg og lager noen mjauende lyder. Når det gjelder appetitt kan den veksle mellom ”ulvehunger” og matvegring. Noen få tisper har også morgen- eller ettermiddagskvalme.

Noe annet som er vanlig er at tispa etter bare en uke etter parringen har en gulgrønn utflod. Dette er en renselsesprosess som skjer og som vil gå over av seg selv. Etter som drektigheten utvikler seg vil en se en langt mer sparsom blank eller grålig utflod som tiltar de siste ukene av drektighetstiden.